Den nye muligheten til å ansette midlertidig kan gi nye arbeidsplasser

En av tre bedrifter som har benyttet seg av den nye regelen for midlertidige ansettelser har brukt denne i en ekspansjonsfase viser NHOs arbeidsgiverbarometer.

#205

Fotograf: Aksel Jermstad

Publisert 31.10.16

Mot slutten av 2014 kom regjeringen med Prop. 48 L – Endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. Der ble det blant annet foreslått en generell adgang til midlertidig ansettelser med varighet opptil tolv måneder, etterfulgt av en karanteneperiode på tolv måneder dersom ikke videre ansettelse. Regelendringene trådte i kraft 1 juli 2015. 

Ny arbeidsmiljølov: Midlertidige ansettelser

Midlertidige ansettelser, innleie av arbeidskraft og bruk av tjenesteleverandører inngår som "numerisk fleksibilitet" for bedriften. Det vises til at bedriften kan redusere eller øke innsatsen av arbeidskraft etter behov. Det er godt kjent at store virksomheter bruker alle disse tiltakene for numerisk fleksibilitet. Det er også mer utbredt i enkelte bransjer enn andre . 

Faste ansettelser er fortsatt hovedregelen

I Arbeidsgiverbarometeret har vi kartlagt om NHOs medlemsbedrifter har kjennskap til det nye regelverket for å ansette midlertidig, om de har brukt det og hvorfor de har brukt det.

Bedriftene fikk spørsmål om de hadde kjennskap til de nye regelendringene i arbeidsmiljøloven om de nye bestemmelsene om midlertidig ansettelser. 2 av 10 bedrifter kjenner godt til endringene mens i underkant av 7 av 10 bedrifter kjenner delvis til endringene. Om lag 10 prosent av de spurte bedriftene kjenner ikke til endringene i det hele tatt. 

Bedriftene har dermed generelt sett god kjennskap til det nye regelverket.  

Det er store forskjeller mellom store og små bedrifter med tanke på hvor godt de kjenner til regelendringene. Om lag halvparten av de store bedriftene kjenner til endringene godt og bare 4 prosent kjenner ikke til endringene i det hele tatt.

Motsatt kjenner om lag 12 prosent av de minste bedriftene til regelendringene godt, mens om lag 20 prosent av de minste bedriftene kjenner ikke til endringene i det hele tatt.

Alle bedriftene, uavhengig av kjennskap til regelendringene, fikk spørsmål om de hadde benyttet seg av den nye regelen om økt adgang til midlertidig ansettelser. Om lag 2 av 10 bedrifter svarte ja, mens i underkant av 7 av 10 svarte nei. 

Fordelt på bedriftsstørrelse har de store bedriftene i større grad tatt i bruk regelen sammenliknet med de små. Omfanget av antall sysselsatte på den nye regelen kan derfor være noe større enn man først får inntrykk av. Likevel virker det ikke som at regelendringen har medført betydelig endring i rekrutteringsstrategien til bedriftene.

Et mye diskutert tema er hvordan økt adgang til å ansette midlertidig vil slå ut i arbeidsmarkedet. Det er hevdet fra flere hold at en generelt åpning av midlertidig ansettelse vil gi personer som i dag står utenfor arbeidslivet en mulighet å prøve seg. Samtidig er det fryktet at økt adgang til midlertidig ansettelse vil gå på bekostning av faste ansettelser. Erfaringer fra andre land viser at økt adgang til å ansette midlertidig har delvis gått på bekostning av faste ansettelser.

I Arbeidsgiverbarometeret ble bedriftene spurt om hva hovedårsaken til de benyttet seg av den nye regelen (spørsmålet ble stilt til bedriftene som svarte "ja" de hadde brukt regelen).

Andelen bedrifter som oppga at ekspansjonsfase som gir mulighet for fast ansettelse på sikt som hovedårsak var på om lag 35 prosent. Det er nærliggende å tro at disse stillingene ikke ville blitt utlyst under det gamle regelverket. Resultatet støtter opp under påstanden at midlertidig stillinger er et springbrett eller mulighet for fast ansettelser.

Om lag 2 av 10 bedrifter oppga lavere risiko enn fast ansettelse som hovedårsak til de benyttet seg av regelen. Det er grunn til å tro at dette går direkte på bekostning av faste ansettelser. Det kan imidlertid være flere årsaker til at en bedrift ønsker å minimere risikoen ved nyansettelser. Asymmetrisk informasjon mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidsgiver har mindre informasjon enn arbeidstakeren selv, medfører en uvisshet i ansettelsesprosessen. Et sterkt oppsigelsesvern bidrar til å "øke tapet" arbeidsgiver blir påført ved en eventuell feilansettelse. En generell adgang til midlertidig ansettelse bidrar til å redusere denne risikoen ved at arbeidsgiver i større grad kan avslutte arbeidsforholdet. Samtidig kan det gi utsatte grupper en mulighet til å få en sjanse i arbeidslivet som de ellers ikke ville fått.

Om lag 4 av 10 bedrifter sier de brukte regelen for å utførte arbeidsoppgaver av midlertidig karakter. Det er imidlertid vanskelig å fastslå hvorvidt disse stillingene ville blitt utlyst om det ikke var for generell adgang til å ansette midlertidig. Problemstillingen om disse stillingene går på bekostning av faste ansettelser er derfor delvis ubesvart.

Fordelt på bedriftsstørrelse er det de små bedriftene som oppgir at ekspansjonsfase som gir mulighet for fast ansettelse på sikt er hovedårsak til de benyttet regelen, sammenliknet med de største bedriftene. Ekspansjonsfasen i små og store bedrifter er ulike. 

I Arbeidsgiverbarometeret ble bedriftene spurt om midlertidige ansettelser førte til at bedriften i 2015 har ansatt flere innenfor følgende grupper (spørsmålet ble stilt til bedriftene som svarte "ja" de hadde brukt regelen). I spørsmålet kan bedriftene krysse av på en eller flere alternativ. Resultatene må tolkes varsomt når det gjelder samlet sysselsettingseffekt av disse gruppene.

Om lag 6 av 10 bedrifter hadde ikke ansatt noen av gruppene som er nevnt i spørsmålet. Det vil si at av de 20 prosent av bedriftene som har tatt i bruk regelen er 63 prosent av de ansatte ikke personer som har en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet.

Av de øvrige ansettelsene svarer om lag 20 prosent av bedriftene de har ansatt personer med innvandrerbakgrunn, 2 prosent svarer de har ansatt funksjonshemmede og 23 prosent har ansatt ungdommer som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Slår vi sammen disse tre gruppene har om lag 45 prosent av bedriftene ansatt personer som står lengre fra arbeidsmarkedet sammenliknet med øvrig befolkning.

Det er likevel viktig å ta hensyn til bedriftsstørrelse når samlet sysselsettingseffekt skal anslås. I grafen ser vi blant annet at de største bedriftene har ansatt signifikant flere ungdommer som har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet. Isolert sett vil dette bidra til økt inkludering av denne gruppen, fordi store bedrifter står for en høy andel av samlet sysselsettingsvekst. 

Stor inkluderingsvilje i bedriftene

Lønnstilskudd er viktig for inkludering