EU-dom om arbeidstid for mobilt ansatte

EU-domstolen har tatt stilling til definisjonen av arbeidstid for mobilt ansatte uten fast oppmøtested. Saken er svært konkret begrunnet og har således liten overføringsverdi. 

Avdelingsdirektør Nina Melsom i NHO og hennes kolleger vil gå nærmere gjennom dommen og se om den kan få konsekvenser for norske bedrifter.

Avdelingsdirektør Nina Melsom i NHO

Publisert 25.09.15

Arbeidslivspolitikk

Det avgjørende kriteriet for hva som er arbeidstid, er ifølge EU-domstolen når den ansatte står til disposisjon for arbeidsgiveren.

Dommen innebærer ikke at arbeidstakeres reisetid til og fra jobb nå vil være arbeidstid.  

For NHOs medlemsbedrifter med ansatte uten fast eller sedvanlig arbeidssted, vil dette spørsmålet som regel være regulert i tariffavtalene.

La ned regionkontorer

Saken gjelder teknikere som hver dag fikk utlevert varierende kjøreplan og kundelisten med den konsekvens at arbeid hos bedriftens kunder aldri startet på samme sted.  

Saken gjaldt Tyco, som installerer og vedlikeholder systemer for overvåkning og tyverisikring i private hjem og for bedrifter i Spania.

Tidligere hadde Tyco regionskontorer hvor de ansatte i den enkelte region møtte opp, fikk utdelt firmabil samt dagens kjøreplan og kundeliste. Arbeidstiden ble regnet fra oppmøte på regionskontoret til tilbakekomst på regionskontoret etter siste kundebesøk.

I 2011 omorganiserte Tyco virksomheten slik at regionskontorene ble nedlagt, og alle ansattes arbeidsforhold overført til hovedkontoret i Madrid. Endringen innebar at de ansatte ikke lenger skulle ha et fast oppmøtested, men starte fra bosted og dra direkte til første kunde.

De ansatte fikk disponere firmabil, og en mobiltelefon hvor de blant annet mottok kjøreruten og kundelisten. I den situasjonen regnet Tyco arbeidstiden fra ankomsten hos første kunde, til avslutning av arbeidet hos siste kunde. Spørsmålet for domstolen var om arbeidstiden i et slikt tilfelle skulle omfatte reisetiden fra bopel til første kunde, og tilbake til bopel fra siste kunde.

Tok ikke stilling til avlønning

EU-domstolen kom til at reisetiden fra bopel til kunde i dette tilfellet var å regne som arbeidstid i arbeidstidsdirektivets forstand. Domstolen la vekt på at Tyco før nedleggelsen av regionskontorene hadde regnet reisetiden fra regionskontoret til første kunde som del av den ansattes arbeidsutførelse og dermed arbeidstid.

Det var med andre ord kun utgangspunktet for reisen til kunden som var endret.

De ansatte sto like fullt til arbeidsgivers disposisjon fra bopel, slik situasjonen var med utgangspunkt i regionskontoret før omorganiseringen.

Domstolen går ikke inn på hvordan reisetiden eventuelt skal avlønnes. Domstolen presiserer at:

"(49) Den måde, hvorpå arbejdstagere, som befinder sig i en situation som den i hovedsagen omhandlede, aflønnes, er dermed heller ikke omfattet af det nævnte direktiv, men af de relevante bestemmelser i national ret."

Dommen er helt konkret begrunnet, og tar stilling til hva som i denne særlige situasjonen var å betrakte som arbeidstid. 

Her finner du hele dommen.

Kontakt oss

Nina Melsom

Direktør

Nina.Melsom@nho.no
Telefon
23088395