Fare for havnestreik

Ved midnatt utløper fristen i meklingen mellom NHO Logistikk og transport og Norsk Transportarbeiderforbund om tariffavtalen for losse- og lastearbeid i havnene. Dersom man ikke blir enige vil 292 losse- og lastearbeidere tas ut i streik fra lørdags morgen. 

Publisert 09.05.14

Lønnsoppgjøret

Som et ledd i tariffrevisjonen 2014 for losse- og lastearbeid i havnene gjennomføres mekling 8. og 9. mai, og det er mulig at Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) kan ta sine medlemmer som er bundet av tariffavtalene Rammeavtale om fastlønn og Sør- og Nord-Norgeavtalen ut i streik dersom det ikke oppnås enighet. Til sammen 292 losse- og lastearbeidere vil bli omfattet av en eventuell streik.

Bedrifter som har sluttet seg til Rammeavtalen eller Sør- og Nord-Norgeavtalen (losse- og lasteoverenskomstene) har etter tariffavtalene plikt til å tilby losse- og lasteoppdrag til losse- og lastekontorer, eller losse- og lastearbeiderne direkte. Bedriftenes plikt speiles i en forutsetning om at losse- og lastearbeiderne påtar seg arbeidet.

Dersom den/de fortrinnsrettsberettigede ikke utøver fortrinnsrett kan bedrifter tilsluttet losse- og lasteoverenskomstene etter NHOs syn sette inn egne ansatte uten at dette representerer tariffbrudd eller streikebryteri.

Handlingsalternativer under sympatistreik
NHOs forståelse av losse- og lasteoverenskomstenes fortrinnsrett er at losse- og lasteoverenskomstene gir en førsterett for losse- og lastekontorer o.l., men ingen eksklusiv rett, eller monopol på dette arbeidet. Dersom losse- og lastekontorer eller enkeltstående gjenger gjør det klart at de avstår fra å benytte fortrinnsretten, er tariffavtalene ikke til hinder for at bedriften utfører arbeidet i egen regi.

NHOs forståelse av hvilke handlingsalternativer som foreligger er i samsvar med det som har blitt praktisert i full åpenhet siden 7. desember 2013 i den pågående sympatistreiken i Tromsø havn.

NTF har i brev datert 29. april gitt uttrykk en annen forståelse enn NHO på dette området, og hevder nå at det er å anse som streikebryteri dersom andre overtar arbeid omfattet av fortrinnsretten under streik. Bedrifter tilsluttet losse- og lasteoverenskomstene som vil tildele losse- og lastearbeid til andre, bør derfor ha beredskap for mottiltak, herunder ulovlige aksjoner.

Skriftlige og muntlige oppfordringer om ikke å ta arbeid i streikerammet bedrift ved hjelp av streikevakter som blokkerer bedriften anses som ledd i streik og er omfattet av arbeidstvistloven. Fysisk hindring av lovlig virksomhet gir ikke arbeidstvistloven adgang til, heller ikke om det påstås å foregå streikebrytervirksomhet.

NHO har vurdert om en fremgangsmåte der bedriftens egne ansatte utfører losse- og lastearbeid er å anse som streikebryteri. NHOs konklusjon er at en slik fremgangsmåte ikke er å anse som streikebryteri etter gjeldende rett.

Om arbeidet overtas i egen regi må det legges til grunn at det skjer i bedriftens egen interesse og ikke for å bistå streikerammet bedrift.

Andre former for boikott reguleres av boikottloven. Etter boikottloven er boikott rettstridig blant annet om den foretas uten at den som boikotten er rettet mot har fått rimelig varsel. Også om det er gitt rimelig varsel vil boikott være rettstridig om den gjennomføres ved rettstridige midler, eller har rettstridig formål. En boikott som gjennomføres ved bruk av fysisk tvang, truende atferd og hindring av lovlig ferdsel er rettsstridig etter boikottloven § 2 bokstav b (RG 1988 s. 76), og vil også kunne rammes av straffeloven § 350 (Rt. 1977 s. 944).

Hva kan bedriften gjøre om det iverksettes ulovlige aksjoner?
Dersom bedriften blir utsatt for aksjoner som fysisk sperring av adkomst fra offentlig vei, truende atferd, fysiske konfrontasjoner med andre arbeidstakere e.l. bør de aksjonerende – om mulig – varsles om at bedriften anser aksjonen som ulovlig. Etter omstendighetene bør politi underrettes. Om politiet motsetter seg bistand kan det kreves at hendelsen journalføres i Politiets vaktjournal. Reglene om dette er nedfelt i Politiets instruks § 7-1.

Dersom din bedrift anser det nødvendig med bistand fra Politiet kan NHO og NHO Logistikk og Transport kontaktes ved: Sigbjørn Mygland, tlf: 91806392, Thor Christian Hansteen, tlf: 91785051, eller Joakim Augeli Karlsen, tlf: 93843654.

Mange havneterminaler er i dag omfattet av ISPS-regelverket underlagt følgende generelle retningslinjer:

  • Alle som skal inn på en ISPS-terminal må vise godkjent adgangskort
  • Operatører på havneterminalen må klarere sine kunder og besøkende
  • Områdene som omfattes av ISPS, er i utgangspunktet lukket for publikum

Losse- og lastearbeidere som er i streik skal ikke utføre arbeid, og de har derfor ikke behov for adgang til ISPS-området så lenge streiken varer. Ulovlig opphold på ISPS-området er i strid med regelverket.

Det er også i strid med ISPS-regelverket å gi uvedkommende adgang til ISPS-området, og adgang til området skal trekkes tilbake dersom behovet for adgang ikke lenger er til stede..

I medhold av forskrift om sikring av havneanlegg § 17 (3) kan det gjennomføres identitetskontroll av personer som søker adgang til eller oppholder seg i havneanlegget eller på adgangsbegrensede områder. Personer som motsetter seg adgangskontroll, eller ikke kan bekrefte sin identitet skal bortvises. Blokade av arbeid som utføres innenfor et ISPS-område, som ikke er godkjent av havneterminalens sikringsoffiser, vil være i strid med ISPS-regelverket.

Medfører ulovlige aksjoner økonomisk tap kan det i ettertid fremsettes erstatningskrav. Disse må dokumenteres. Det anbefales også – så langt praktisk mulig – å dokumentere uønskede hendelser gjennom bilder og eventuelt videosnutter.

Kontaktperson
Adm. direktør, Tom Rune Nilsen | Tlf.: 916 44 006