Aldersgrensen: God intensjon – feil medisin

Høyres landsmøte vedtok i helgen å fjerne aldersgrensen på 72 år i arbeidsmiljøloven. NHO mener dette er feil virkemiddel for å få flere til å stå lenger i arbeid.

#205

Ole Erik Almlid, viseadministrerende direktør, NHO Fotograf: Moment studio

Publisert 09.04.18

Arbeidslivspolitikk

- Vi fikk høre om mye god politikk fra Høyres landsmøte, og vi syns det er flott at det diskuteres løsninger for å få flere til stå lenger i arbeid. Vi mener derimot at akkurat dette tiltaket er feil medisin, sier viseadministrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.

– Det er mye viktigere å fokusere på å få de yngre seniorene, de mellom 60 og 70 til å stå lengre i arbeid, det er her frafallet er størst. En svært lav andel står i jobb opp mot dagens aldersgrenser, derfor vil et slikt tiltak ha marginal effekt. Å ta bort aldersgrensen kan derimot virke mot sin hensikt, da det kan hindre mobilitet for de yngre seniorene.
NHO ønsker økt arbeidsdeltakelse blant seniorer. Det er bra for den enkelte, for samfunnet og for bedriftene. Seniorer har kompetanse og erfaring som bedriftene trenger.

- Det må bli mer attraktivt for bedriftene å ansette yngre seniorer. Vi får tilbakemelding fra bedriftene om at det medfører for stor usikkerhet å ansette nye medarbeidere over seksti år når det ikke er forutsigbarhet for en avslutning av arbeidsforholdet, sier Almlid.

Siden den generelle aldersgrensen i arbeidsmiljøloven ble hevet i 2015, har det vært en markant økning i innføring av bedriftsinterne aldersgrenser blant NHOs medlemmer. En tredjedel av alle bedriftene med interne aldersgrenser har innført disse etter lovendringen i 2015, ifølge tall fra NHOs arbeidsgiverbarometer 2016. Dette er et tydelig signal om at man trenger en aldersgrense, og at mange mener dagens 72-årsgrense allerede er høyere enn ønskelig.

- En øvre aldergrense gir også en verdig avslutning på arbeidslivet, for begge parter, sier Almlid og legger til – det er viktig at den forrige hevingen, fra 70 til 72 får tid til å virke og at vi kan måle konsekvensene før vi gjør nye justeringer.