Høyesterett: Når er reisetid arbeidstid?

Reisetid til og fra jobb er ikke arbeidstid, slår Høyesterett fast. Som hovedregel gjelder dette også reise til et annet oppmøtested enn det faste arbeidssted. Unntaksvis kan slik reisetid anses som arbeidstid.

To biler på en vei.

Fotograf: Istockphoto

Publisert 05.06.18

Arbeidslivspolitikk

Høyesterett har dermed gjort det klart at det ikke er noen automatikk i at reise er arbeidstid. Dette er viktig for NHOs medlemsbedrifter, og betyr at det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Mandag 4. juni konkluderte Høyesterett med at tidligere rettspraksis om reise til og fra alminnelig arbeidsted, ikke er endret og at slike reiser som hovedregel ikke er arbeidstid (jf. Kårstø-dommen). Dette er en nyttig og viktig presisering – tiden man benytter for å komme til og fra jobb, er fortsatt fritid.

Denne saken stod mellom Staten og en polititjenestemann. Spørsmålet var om fire reiser der tjenestemannen var på oppdrag for politiets utrykningsenhet utenfor lensmannskontoret var arbeidstid, og om tjenestemannen hadde rett til overtidsbetaling. Ved oppdragene kjørte tjenestemannen tjenestebil med utstyr og våpen.

Spørsmålet om de konkrete reisene var arbeidstid etter vernebestemmelsene i arbeidstidsdirektivet var forelagt EFTA domstolen, som konkluderte med at reisene var arbeidstid. Her er EFTA domstolens rådgivende uttalelse i saken. 

Når det gjaldt de aktuelle reisene, viste Høyesterett til EFTA domstolens avgjørelse, og pekte på at grensedragningen mellom fritid og arbeidstid beror på en konkret vurdering ut fra tre elementer:

  1. Om arbeidstaker utfører oppgaver eller plikter innen rammen av arbeidsforholdet
  2. Om arbeidstaker er i arbeid
  3. Om vedkommende står til disposisjon for arbeidsgiver.

Høyesterett viser til at EFTA domstolen i vurderingen av vilkåret "står til disposisjon", både har pekt på at arbeidstaker må være i en situasjon der han er forpliktet til å følge instrukser og utføre oppgaver for arbeidsgiver, og til at denne tjenestemannen konkret måtte fraktes i politibil, ble overvåket av GPS med videre. Høyesterett fremhever at EFTA domstolen altså har lagt vekt på både generelle og individuelle trekk ved de konkrete reisene. Dette innebærer etter vårt syn at arbeidstakeren må være pålagt tydelige begrensinger i handlefriheten under reisetiden for at denne skal kunne betraktes som arbeidstid.

Høyesterett konstaterer at de aktuelle reisene er å betrakte som arbeidstid, noe partene også var enige om.

Ikke krav på overtidsbetaling

Høyesterettsdommen sier også at selv om reisene var arbeidstid, ga ikke det rett til overtidsbetaling. Grunnen til dette er at lovens arbeidstidsbegrep ikke er sammenfallende med den konkrete tariffavtalens overtidsregler.

Dommen i Høyesterett - Reisetid - arbeidstid og godtgjørelse