Hvorfor en ny arbeidsmiljølov?

Regjeringens forslag til endringer svarer i stor grad på de utfordringene norsk arbeidsliv står overfor, skriver NHO-sjef Kristin Skogen Lund i  DN.

Hvorfor en ny arbeidsmiljølov?

Faksimile fra Dagens Næringsliv, 17. juni 2014

Publisert 17.06.14

Arbeidslivspolitikk

Av Kristin Skogen Lund, administrerende direktør NHO.

Hovedregelen er, og skal fortsatt være, fast ansettelse

Regjeringen har varslet at den vil fremme endringer i flere lover og regler som gjelder arbeidslivet. Næringslivet har uttrykt et klart behov for endringer i et regelverk som i liten grad er tilpasset den virkeligheten våre bedrifter befinner seg i:

  • De må kunne levere til enhver tid
  • Produksjonsbehovene er uforutsigbare
  • Det som produseres kan kun lagers i kort tid

Tjenesteytende næringer dominerer sysselsettingsmessig i Norge. Store deler av offentlig sektor, blant annet helse- og pleiesektoren, jobber under lignende betingelser. Så står da også kommunene for mange tusentalls brudd på arbeidsmiljøloven hvert år.

Regjeringen svarer på utfordringene
Vi mener Regjeringen med sine forslag i stor grad svarer på disse utfordringene. 

Det gjelder blant annet forslaget om endringer i overtidsregler. Det er forståelig at arbeidstakerne ikke er begeistret over at arbeidsgiver adgang til å pålegge overtid økes, selv om det dreier seg om beskjedne endringer, og den totale rammen for pålagt overtid pr år blir ikke endret. NHO mener likevel forslaget er godt, fordi det vil gi bedriftene bedre muligheter til å ta unna topper i arbeidsmengden. Det vil gi økt verdiskaping - til gode for bedriften, for de ansatte og for samfunnet.

Mer fleksibel arbeidstid
Det foreslås også økt bruk av fleksitid, dersom det er enighet om det mellom arbeidsgiver og den lokale arbeidstakerklubben.

Arbeidstilsynets rett til å påse at slike ordninger ikke er i strid med loven, skal opprettholdes, og tilsynet får utvidet mulighet til å godkjenne alternative turnusordninger. Disse endringene vil altså bare bli satt i verk dersom det er enighet innad i bedriften.  

LO sentralt liker naturligvis ikke å bli fratatt makt til fordel for lokale tillitsvalgte. Men det er et drøyt stykke når det argumenteres med at ansatte "der ute" ikke vet sitt eget beste, som leder i LO stat, Tone Rønoldtangen: "Kanskje en del ikke helt ser konsekvensene av en slik endring" sier hun, og legger til at " styrkeforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver ikke er jevnt. Det er arbeidsgiveren som har makten", sier hun.

Norske arbeidstakere er fullt i stand til å fremme sine egne interesser, også lokalt


Norge har en arbeidsstyrke med kompetanse ligger helt i tet i verden- det viser OECDs PIAACstudie. Norske arbeidstakere er også kjent for å jobbe svært selvstendig. Mye av vår høye produktivitet skyldes at det tas beslutninger lenger ned i jobbhierarkiet hos oss enn i andre land. Norske arbeidstakere er naturligvis fullt i stand til å fremme sine egne interesser, også lokalt.

Midlertige ansettelser
Størst debatt har Regjeringens forslag om utvidet rett til midlertidig ansettelse vakt. Det er dokumentert at midlertidig ansettelse et springbrett til fast jobb.  Men man har også sett eksempler på at flere midlertidige stillinger har ført til færre faste.

I Regjeringens forslag legges det inn begrensninger på bedriftens rett til å ansette midlertidig, nettopp for å unngå en slik vridning.

NHO mener at forslaget vil være bra for bedriftene. De vil teste om det er markedsmessig grunnlag for utvidelse av virksomheten, uten å forplikte seg til fast ansettelse. Det vil kunne gi flere jobber totalt og vil hjelpe blant annet unge inn i arbeidsmarkedet.

Hovedregelen er, og skal fortsatt være, fast ansettelse, noe NHO er enig i. Bedriftene ansetter og lærer opp folk for å beholde dem.

Aldersgrense på 70 år bør videreføres
Å øke grensene for når folk kan sies opp på grunn av alder er naturligvis fint for noen arbeidstakere, men ikke noe arbeidsgiverne nødvendigvis har egeninteresse av.

NHO mener prinsipielt at vi må ha en grense for hvor lenge det kan være er opp til den enkelte selv å bestemme om han eller hun vil stå i arbeid, og at arbeidsmiljølovens aldersgrense på 70 år bør videreføres. Under den forutsetningen kan vi akseptere at den bedriftsfastsatte 67års grensen avskaffes.

LO er misfornøyd fordi de ikke har fått være med i utformingen av Regjeringens forslag.  Det sier kanskje mest om hva LO har vært vant til de åtte siste årene. Regjeringen har lagt frem de forslagene som de varslet i Regjeringserklæringen, og alt i alt er det et balansert og interessant forslag til endringer som nå sendes utpå høring.     

Dagens Næringsliv, 17. juni 2014 

Kristin Skogen Lund svarer på hva en oppmykning av arbeidsmiljøloven vil bety for bedriftene.