Ledigheten øker – hva skjer med innvandrerne?

Arbeidsledigheten har økt til 4,3 prosent. Dette er det høyeste siden finanskrisen. Hvordan påvirker dette innvandrere? Reiser de hjem i dårlige tider?

Innvandringen har gått noe ned i forhold til andre år, men det er fortsatt flere som kommer enn som drar. ©iStock.

Publisert 17.06.15

Arbeidslivspolitikk

Arbeidsledigheten er ikke jevnt fordelt. Det er blant annet klar sammenheng mellom utdanning og ledighet; jo lavere utdanning, desto høyere ledighet. Og landbakgrunn betyr mye; ledigheten blant innvandrere er på rundt 7 prosent og ligger klart over majoritetsbefolkningen som er rundt 2 prosent, jf. fig. 1: 

Figur 1: Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.

Ledigheten blant innvandrere er tilsynelatende mer konjunkturfølsom enn blant majoriteten, men hvis vi ser på forholdstallet mellom ledighetsratene som illustrert i fig. 2, ligger dette relativt stabilt, med 3 til 3,5 ganger høy ledighetsrate blant innvandrere mot befolkningen forøvrig. 

Dette forholdstallet har hatt en svakt stigende tendens de siste 15 årene, med ett unntak av årene 2005-2009, hvor Norge opplevde en vekst i arbeidsinnvandringene etter EUs utvidelse østover. Dette bidro til å redusere innvandrerledigheten mer enn det konjunkturene alene skulle tilsi. 

Figur 2: Forholdstallet mellom ledighetsraten til innvandrere og majoritetsbefolkningen.

Ser vi derimot på antallet ledige (fig. 3), er det nå slik at mer enn hver tredje arbeidsledig er innvandrer, mot rundt 15 prosent i 2001. Dette skyldes først og fremst sterk økning i innvandrerbefolkningen, men også at innvandrerledigheten stiger raskest. 

Figur 3: Arbeidsledige etter antall.

Konjunkturene påvirker også innvandringen, og særlig arbeidsinnvandringen. Av arbeidsinnvandrerne er det spesielt de fra EU-Øst som opplever høy ledighet (fig. 4). Disse ligger nå på 9,5 prosent.

Figur 4: Registrerte helt arbeidsledige innvandrere og deltakere på tiltak etter landbakgrunn.

Dagens Næringsliv skrev den 19.05 at "Nå reiser polakker, svensker og litauere hjem". Det stemmer at innvandringen har gått noe ned i forhold til andre år (se fig. 5), men nettoinnvandringen er fortsatt positiv, det vil si at det er flere som kommer enn som drar. Unntaket er fra Sverige, hvor det nå ser ut til at inn- og utflytting går omtrent i null.

Figur 5: Nettoinnvandring fra Polen, Litauen og Sverige. Klikk for større bilde. 

 

Graf over nettoinnvandring fra Polen, Litauen og Sverige

Kontakt oss

Rasmus Eiternes Guldvik

Rådgiver

rasmus.eiternes.guldvik@nho.no
Telefon
23088132