Ønsker seniorer lengre i arbeid

NHO ønsker flere seniorer i arbeid. Det er bra for den enkelte, for samfunnet og for bedriftene. NHO mener derfor det er riktig å revurdere eller avskaffe den bedriftsfastsatte aldersgrensen på 67 år. Når det gjelder arbeidsmiljølovens aldersgrense på 70 år bør denne videreføres.

Publisert 11.06.14

Arbeidslivspolitikk

- Seniorer har viktig kompetanse og erfaring som bedriftene trenger. Det er et klart mål med pensjonsreformen at den skal bygge opp under arbeidslinjen. Vi stimuleres til å stå lenger i jobb for å gjøre pensjonsordningene bærekraftige, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

Regjeringen har i dag lagt frem informasjon om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens aldersgrenser. De detaljerte endringsforslagene vil sendes på høring før sommeren, men i informasjonen som er sendt ut skisseres ulike løsninger som går på eventuell heving av aldergrensen i arbeidsmiljøloven, og fjerning eller begrensning av betingelsene for bedriftsfastsatt aldersgrense.

- NHO ser behovet for å revurdere den bedriftsfastsatte aldersgrensen på 67 år, men vi mener det er viktig å ha en definert aldersgrense i arbeidsmiljøloven, og at denne fortsatt bør ligge på 70 år. NHO er derfor fornøyd med at Regjeringen også har som ett av sine forslag å beholde dagens grense i arbeidsmiljøloven, sier Skogen Lund.

Hun viser videre til at NHO er fornøyd med at Regjeringen sier at overgangsregler vil bli vurdert. Det er viktig at eventuelle endringer, for eksempel fjerning av 67 års grensen, innføres gradvis slik at bedriften får tid til å tilpasse bemanningssituasjonen. Videre må en eventuell endring av bedriftsfastsatt aldersgrense gjøres sammen med justering av seniorers rettigheter.

Regjeringens forslag – arbeidsmiljølovens aldersgrenser

  1. Heve arbeidsmiljølovens 70 års grense til 72 år. Fjerne adgangen til bedriftsintern aldersgrense.
  2. Heve arbeidsmiljølovens 70 års grense til 72 år. Videreføre begrenset adgang til bedriftsintern aldersgrense, men ikke lavere enn 70 år, eller krav til tariffavtale om lavere bedriftsintern aldersgrense.
  3. Som forslag 2 men med arbeidsmiljølovens aldersgrense økt til 75 år.
  4. Beholde dagens grenser.

Overgangsregler vil bli vurdert.

67-årsreglen
Hvis bedrifter i dag skal vise til at de har en 67 års grense må de blant annet praktisere denne grensen konsekvent, hvilket betyr at også de arbeidstakerne som er ønsket i bedriften må slutte. - NHO er derfor åpen for at den bedriftsfastsatte aldergrensen heves, sier Skogen Lund.

Hun viser til at en heving bør skje gradvis og må sees sammen med justering av rettigheter for seniorer. - Hvis plikter og kostnader knyttet til seniorer blir for belastende, og rettigheter strekkes til en høyere alder og over flere år, kan det føre til at seniorer oppfattes som en mindre attraktiv gruppe ved ansettelser. NHO mener derfor at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for seniorer må mykes opp hvis aldersgrensene utvides, og at seniorenes særskilte rettigheter må revurderes, sier hun.

- En endring av adgangen til å ha en bedriftsfastsatt aldersgrense må videre sees sammen med mulighet for reforhandling av arbeidskontrakten, og andre økonomiske og seniorpolitiske ordninger. Dessuten bør en endring medføre at grensen for rett til tidliguttak av pensjon justeres i takt med levealdersjusteringen, sier Skogen Lund.

- I tillegg bør særaldersgrenser heves eller fjernes når disse ikke er begrunnet i helse- eller sikkerhetsmessige årsaker. En heving av aldersgrenser lavere enn 70 år bør skje både i det offentlige og i det private,  sier hun.

Arbeidsmiljølovens 70-årsgrense
- NHO mener det er riktig å beholde Arbeidsmiljølovens aldersgrense som innebærer at stillingsvernet faller bort ved 70 år, slik det er i dag.  Det gir en planlagt og verdig avgang for disse arbeidstakerne. Det er heller ikke i dag noe i veien for at ansatte kan fortsette å jobbe ut over 70 år hvis både arbeidstaker og arbeidsgiver ønsker det, sier Skogen Lund.

Hvis det likevel besluttes at 70-årsgrensen økes til for eksempel 72 år mener NHO det må være en forutsetning at dette skjer samtidig for arbeidstakere i privat og offentlig sektor. 

Tiltak for gruppen mellom 60 og 67 år
- Fallet i yrkesdeltakelsen starter allerede rundt 60 år, og frem til 67 års alder har svært mange forsvunnet ut av arbeidslivet. Det er derfor i disse aldersgruppene de store utfordringene ligger, sier Skogen Lund.

Effekt på arbeidsdeltakelsen av en eventuell endring av 70-årsgrensen kan derfor antas være svært liten, men også en endring av grensen på 67 år antas ha begrenset effekt. - Det er derfor langt viktigere med tiltak overfor gruppen mellom 60 og 67 år for å få dem til å stå lenger i arbeid, og potensialet for denne gruppen er stort, sier hun.

Det er også viktig å gjennomføre endringer i pensjonsordningene for offentlig sektor. En omlegging av den offentlige AFP-ordningen og tjenestepensjonen er avgjørende for å få flere offentlig ansatte over 62 år til å stå lenger, sier Skogen Lund.

Kontakt oss

Rune Nøstvik

Informasjonsdirektør

Kommunikasjon

rune.nostvik@nho.no
Telefon
23088332