KRONIKK

Bioøkonomisk vei mot lavere utslipp

Bioøkonomi vil bli en viktig del av vår vei mot lavutslippssamfunnet, skriver direktørene i NHO Mat og Landbruk, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening og NHO.

Bioøkonomien vil gi fastlandsøkonomien flere ben å stå på, skriver artikkelforfatterne.

Publisert 13.11.14

Energi og klima

Av Gaute Lenvik, adm. dir. i NHO Mat og Landbruk, Geir Ove Ystmark, adm. dir. i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, og Kristin Skogen Lund, adm. dir. i NHO

Bioøkonomi er verdiskaping basert på biomasse fra jord, skog og hav. Det vil få en betydelig større plass i fremtidens næringsliv og bli en viktig del av vår vei mot lavutslippssamfunnet. Men det krever at regjeringen fører en politikk som trekker i samme retning.

Alt som lages av olje kan lages av biomateriale

Bioøkonomi og ressurseffektivitet er viktige brikker i puslespillet for å løse verdens energi- og klimautfordringer. Biomasse fra jorda, skogen og havet omdannes til mat, energi og industrielle produkter – med langt mindre påvirkning på klimaet enn vi har i dag. Alt som lages av olje kan lages av biomateriale.

Markedene for vår tradisjonelle treforedlingsindustri forvitrer. Vi må finne alternative produkter som kan utnytte skogressursene. Biodrivstoff har et stort potensiale.

Bioøkonomien vil gi fastlandsøkonomien flere ben å stå på. Det trenger vi. For verden vil fortsatt etterspørre produkter i en mer klimavennlig verden. Det viser også tydelig at klima, energi og næringsutvikling henger sammen. Det er mulig å redde klimaet og samtidig ivareta økonomisk vekst.

Naturressurser

Som land har vi bedre forutsetninger enn de fleste for å lykkes med bioøkonomi. For det første har vi naturressursene som skal til. Gjennom alle tider har vi høstet av de godene naturen har gitt oss – og det gjør vi fortsatt. Produkter fra skog, landbruk og havet utgjør viktige næringer for Norge – og betyr mye for mange regioner.

Vi er verdens nest største sjømateksportør og eksporterte for 61 milliarder kroner i 2013. Det er et enormt potensial i mattilførsel fra havet.

Et annet vekstområde er såkalt marin bioprospektering, der man kartlegger livet i våre arktiske farvann. Det er viktig i jakten etter enzymer, mikroorganismer og andre stoffer til industriell bruk, i alt fra medisiner til nanoteknologi.

Kompetanse

For det andre, vi har kunnskapen og kompetansen. Vi har et høykompetent og teknologisk modent arbeids- og næringsliv som yter i verdensklasse på mange områder.

Det gjør oss i stand til å ta raskere og lengre klyv i utviklingen av nye kompetansenæringer – som bioøkonomien. Det må vi utnytte.

Finansielle ressurser

Vi har, for det tredje, de finansielle ressursene som skal til for å lykkes – dersom viljen er til stede. Det er dyrt med teknologisk utvikling, det er kostnadskrevende med investeringer som utløser innovasjoner, og det er kostbart å introdusere nye produkter i markedet. Med vårt høye kostnadsnivå må vi satse på foredlede produkter som biodrivstoff, biokjemikalier og biomaterialer.

Vi i NHO har ofte gjentatt behovet for å øke de statlige investeringene i forskning, innovasjon og samferdsel. For et høykostland som Norge, er dette helt sentralt for å lykkes med videre verdiskaping og styrket konkurranseevne. Sammen med myndigheter og akademia må vi få opp konkrete virkemidler for å stimulere til rask etablering av ny næringsvirksomhet, innovasjon og forskning. Det danner grunnlaget for et fremtidsrettet biobasert næringsliv i Norge.

Det ligger fantastiske muligheter i å satse på dette området. I næringslivet gleder vi oss til å gyve løs på oppgaven.

(Innlegget stod først på trykk i Nationen 13. november 2014.)