CO2-fond gir oss en grønn fremtid raskere

- Etablering av et CO2-fond for tungtransporten vil gi langt større effekt enn forslagene fra Grønn skattekommisjon, sier direktør for næringspolitikk i NHO Ingebjørg Harto.

- Vi må komme i land med et smart fond som finansierer grønn teknologi for en ny og klimavennlig tungtransport, sier NHO-direktør Ingebjørg Harto.

Publisert 08.01.16

Energi og klima

- Vi kan ikke gjennomføre de nasjonale utslippsmålene om kutt på 40 prosent før 2030 uten at vi bruker både "pisk og gulrot", sier Harto.

-  Derfor trenger vi et CO2-fond som kan finansiere utviklingen av grønn teknologi og sørge for at vi erstatter dagens fossile drivstoff med klimavennlige produkterTungtransporten betaler rundt 50 prosent av CO2-avgiften på salg av diesel her i landet. Dette utgjør 1,5 milliarder kroner årlig.

- Økte CO2-avgifter – som Grønn skattekommisjons går inn for – må heller brukes til å bygge opp et slagkraftig fond som kan stimulere til en overgang til lav- og nullutslippsteknologiMed et slikt fond kan vi kutte CO2-utslippene fra 1-3 millioner tonn. Bare 15 000 lastebiler på biodiesel B100 gir tilnærmet et kutt på en million tonn. Allerede i dag er 5 000 lastebiler i gang med å legge om.

Spørsmål og svar om CO2-fondet

Gode erfaringer med NOx-fondet

 - De senere årene har vi hatt en stor suksess med det såkalte NOx-fondet som har gitt et kutt i NOx-utslippene så langt med 30 000 tonn.  (Merk: NOx., ikke CO2)

 - NHO støtter hovedlinjene i anbefalingene fra Grønnskattekommisjon, men mener kommisjonen er ensidig opptatt av miljøavgifter. Vi må i høy grad også bruke positive insentiver for å fremme endring og kutt i utslipp. 

- Transportsektoren er ikke en del av EUs kvotesystem. Etter forhandlinger med EU vil Norge få et krevende nasjonalt utslippsmål for transport, bygg, landbruk og avfall, sannsynligvis opp mot 40 prosent reduksjon fra 2005 til 2030. Forslagene fra Grønn skattekommisjon er langt fra tilstrekkelig for å nå dette målet. Kommisjonen har selv anslått en samlet utslippseffekt av sine forslag på 1-2 millioner tonn CO2, sier Harto.

Dobbelt så stor effekt

 - Tungtransporten – lastebiler og busser over 3,5 tonn – står for rundt 30 prosent av de landbaserte transportutslippene på cirka 10 millioner tonn. 70 000 lastebiler og 17 000 busser slipper ut nærmere 3 millioner tonn CO2 årlig. Dersom en fondsløsning eksempelvis medfører at halvparten av disse tunge kjøretøyene erstattes med bio-, hydrogen- eller elkjøretøy, vil det gi dobbel så stor effekt som forslagene fra Grønn skattekommisjon, sier næringspolitisk direktør Erling Sæther i NHO Logistikk og Transport.

 - Et CO2-fond kan etableres gjennom en miljøavtale mellom næringsorganisasjonene og staten om utslippsreduksjoner, hvor næringsaktører som er tilsluttet avtalen fritas for CO2-avgift mot at de betaler medlemsavgift til fondet. De samme aktørene kan så søke om tilskudd fra fondet til  investering i gass-, hydrogen og el-lastebiler og busser. Fondet bør også kunne støtte utbygging av infrastruktur for fylle- og ladestasjoner.

Ikke økonomisk bærekraftig

 - I dag er det ikke bedriftsøkonomisk bærekraftig å skifte fra fossilt til fornybart drivstoff i tungtransporten. Dagens merkostnad ved innkjøp av miljøvennlige nyttekjøretøy beløper seg til om lag 20 prosent totale eierkostnader. Dette inkluderer innkjøps- og driftskostnader og den vesentlige høyere avskrivning av verdien i kjøretøyet. I dag har gasskjøretøy ingen reell gjensalgsverdi.

 - Frem mot 2030 må vi utvikle og ta i bruk lav- og nullutslippsteknologi til erstatning for dagens fossile drivstoff i personbiler, busser, tunge kjøretøy, skip, ferger og fly. Bensin og diesel kan erstattes av elektrisitet, biodrivstoff eller hydrogen. I tillegg vil det helt sikkert komme løsninger vi ennå ikke kjenner til. Elektrisitet og biodrivstoff finnes allerede i markedet, om enn i relativt liten skala. Hydrogenteknologien er fortsatt på utprøvingsstadiet, og ansees som dyr og umoden.

Infrastruktur og markedsstimulering

- Felles for disse teknologiene, er at full markedsintroduksjon krever infrastruktur og markedsstimulering i introduksjonsfasen. Barrierene er mange for å få til en overgang fra fossilt til fornybart drivstoff, og sikre nødvendig utskiftning av kjøretøyparken, understreker Sæther.

- NHO er uenig i kommisjonens avvisning av miljøavtaler som virkemiddel for utslippsreduksjoner. Industrien har redusert sine utslipp av klimagasser med 40 prosent siden 1990, hovedsaklig ved hjelp av frivillige miljøavtaler. Ingen annen sektor i Norge kan vise til liknende resultater. NOx-fondet har bidratt sterkt til å innfri Norges internasjonale forpliktelser, og er et bevis på at miljøavtaler virker med et kutt på utslippene med 30 000 tonn NOx.