Hva skal vi gjøre med avfallet fra mineralutvinning?

Når først masser må fjernes, bør det utføres på en måte som påvirker det lokale miljøet minst mulig. Her er tre metoder for deponering.

Publisert 15.12.16

Energi og klima

Grønnere bergverk vil minke fotavtrykket på miljøet framover. Men det er ikke sikkert det kan gjøres uten deponering.

Til tross for ulike innovative løsninger som kan bli lønnsomme på sikt, er det sannsynlig at deponering av overskuddsmasser vil være noe man må leve med så lenge det tas ressurser ut av berget. 

Les hvorfor vi må utvinne mer mineraler for å nå klimamålene.

Selv om slike masser i teorien kan benyttes til et praktisk formål, er det ikke nødvendigvis slik at det er markedsmessig eller miljømessig ønskelig å gjøre det. God bærekraft betinger således ikke en total utnyttelse av alle forekomster, men det kan likevel ligge store muligheter i å tenke nytt for bruk av store avfallskilder, og om mulig etablere nye verdikjeder fra gruveavfall.

Når først masser må deponeres, bør det utføres på en måte som minst mulig på- virker det lokale miljøet. Det finnes flere metoder for deponering.

Sjødeponering

Sjødeponering har den fordelen at massene bokstavelig talt legges på bunnen og følgelig mindre utsatt for utrasninger. I noen tilfeller konsolideres sjødeponier fort, massene blir inerte og stabile. På den annen side påvirker sjødeponier det biologiske mangfoldet i sjøen.

Derfor er det viktig at konsekvensene av sjødeponering blir grundig belyst, og at deponering overvåkes grundig.

Landdeponier

Landdeponier er i mange tilfeller den eneste mulige løsningen. Deponiene krever store arealer. I Norge har vi mye negativ erfaring med forsuring og utlekking av tungmetaller fra gamle gruvedeponier. I dag vil ikke en økonomisk forsvarlig gruve etterlate slike deponier som er så rik på sulfider og metaller som tidligere, men det kan likevel være et problem at eventuelle reaktive masser forblir eksponert mot luft og rennende vann gjennom svært lang tid. Utrasning av landdeponier har forårsaket flere miljøkatastrofer i verden. Denne risikoen kan øke i takt med mer ekstremvær i framtida.

Gruverom eller dagbrudd

En tredje form for deponering er tilbakefylling av mineralske restprodukter i gruverom eller dagbrudd etter hvert som driften skrider fram. Det er en løsning som kan passe enkelte former for utvinning, men ikke alle.

Hvorvidt den ene eller andre formen for deponering i et gitt tilfelle er best, avhenger av en rekke faktorer. Det som vil være best praksis i ett område, kan være verst i et annet. Derfor må man tilstrebe god forskning og smart planlegging, og sikre god regulering og overvåking av deponiprosessen slik at definerte grenser ikke overskrides.

Kilde:  Norges geologiske undersøkelse (NGU)Les hele rapporten fra NGU: Mineraler for det grønne skiftet