KLIMATOPPMØTET

Det grønne skiftet i praksis

Det grønne skiftet ble nylig kåret til årets nyord av Språkrådet. – Men denne omstillingen har mange bedrifter vært i gang med lenge, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund på klimatoppmøtet i Paris.

Publisert 07.12.15

Energi og klima

Det grønne skiftet handler ikke om alt vi skal slutte med og alle næringene vi skal legge ned. Vi tror det ligger store muligheter for næringsutvikling og verdiskaping i den omstillingen vi skal gjennom mot lavutslippssamfunnet. Vi må være mer bærekraftig i alt vi allerede gjør, og alt det vi skal gjøre i fremtiden.

Bedrifter leverer klimaløsninger

  • Norcem har en visjon om CO2-nøytrale betongprodukter i 2030.
  • Tizir Tyssedal har et pilotprosjekt der målet er å kutte CO2-utslipp med 90 %. 
  • Fra 2017 kan Hydro produsere verdens grønneste metall på Karmøy.
  • Teknologi fra Yara kan kutte utslipp verden over.
  • Fjellstrand er spydspiss for utslippsfri maritim transport.
  • Hus fra Skanska lager mer energi enn det bruker.

Les mer her

Skogen Lund deltok på FNs klimatoppmøte COP21 i Paris. I tillegg til å være NHOs administrerende direktør, hadde hun også New Climate Economy-hatten på. Calderon-kommisjonen la i sommer frem en rapport som konkluderte med at det er mulig å kombinere vekst og verdiskaping, med lavutslippssamfunnet.

- Der det er mulig kombinerer næringslivet allerede klima, næringsutvikling og konkurransekraft, og skaper nye bærekraftige arbeidsplasser, sier Skogen Lund.

LO/NHO-samarbeid

Gjennom 2015 har LO og NHO hatt et omfattende samarbeid omkring klimaspørsmål. I februar la de to store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene frem felles innspill til klimamål, til regjeringens klimamelding. I september lanserte LO og NHO et forslag til lavutslippssatsing, med en målrettet satsing på teknologiutvikling og markedsstimulering. 

Og nå, til klimatoppmøtet, laget de to sentrale aktørene i norsk arbeids- og næringsliv en eksempelsamling hvor en rekke bedrifter forteller hvordan det grønne skiftet og kravene til lavere utslipp av klimagasser preger deres virkelighet.

- Her ser vi hvordan norske virksomheter allerede leverer klimaløsninger, sier NHO-direktøren.

Hun viser til at Norge er verdensledende innen CO2-effektiv produksjon av metaller, sement, gjødsel, olje- og gass og bio-produkter. Og vi går foran i bruk av utslippsfri elektrisitet i industri, bygg- og transportsektoren.

- Norske bedrifter, med høyt kompetente arbeidstakere, utvikler og tar i bruk nye klimaløsninger på stadig flere områder.

NHO-direktøren har også New Climate Economy-hatten på under klimatoppmøtet, der storparten av medlemmene i Calderon-kommisjonen møttes.

Annerledeslandet Norge

- Norge er et «annerledesland» i klima- og energisammenheng. Der andre land rundt oss har store utslipp fra energiproduksjon, enten fra kull- eller gasskraftverk, har vi tilnærmet hundre prosent fornybar strøm basert på vannkraft. Det har vi lett for å glemme i dette landet, sier Skogen Lund.

Det innebærer, ifølge NHO-sjefen, at utgangspunktet for nye kutt er krevende – at kostnadene ved å redusere utslipp av klimagasser er høyere enn i våre konkurrentland: Norge kan ikke redusere klimagassutslippene ved å stenge ned kullkraftverk eller ved å etterisolere bygninger. I tillegg har vi en stor prosessindustri i Norge, som også ligger i front med hensyn til utslipps- og ressurseffektivitet – norsk industri har kuttet klimautslippene med 40 prosent de siste 25 årene.

Skogen Lund er også klar på at norsk gass er en del av klimaløsningen:

- Norge er verdens tredje største eksportør av naturgass. Ved å erstatte kull med gass til energiproduksjon halveres utslippene av klimagasser. Naturgass fra Norge dekker i dag om lag 20 prosent av det totale europeiske gassforbruket. Dersom all norsk gass levert til EU ble erstattet av kull, ville EUs utslipp av klimagasser øke med 300 millioner tonn, eller seks ganger Norges totale utslipp.

Resultater fra Paris

NHO-direktøren mener de innmeldte klimaambisjonene til Paris-møtet er et stort skritt i riktig retning.

- Det viktigste er nå å diskutere jevnlig oppdatering av langsiktige mål, og å komme i gang med konkrete løsninger. Paris-avtalen kan gi noen viktige føringer og gi bedre grunnlag for næringslivets innsats.

- Det viktigste signalet verden bør få fra Paris er at det må koste å slippe ut klimagasser. Med en global pris på karbonutslipp vil det lønne seg å kutte utslipp. Norske bedrifter har lenge vært godt i gang. 

Siden transportsektoren faller utenfor EUs kvotesystem, er den særlig viktig for nasjonale målsetninger mener Skogen Lund:

- Næringslivet har ambisjoner om at utslippene fra landbasert transport skal fjernes helt innen 2040. Dette viser at bedriftenes satsing på ny teknologi, omstilling og gode samarbeid med politiske myndigheter gir sterke resultater.

- Det er lenge siden næringslivet sluttet å diskutere klimautfordringen. Nå jobber vi for å få på plass rammevilkårene bedrifter trenger for å utvikle lavutslippsløsninger.