KRONIKK

Hva kan Norge gjøre for klimaet?

En kostnadseffektiv klimapolitikk er ikke bare bra for økonomien – det er bra for klimaet, skriver LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund i en felles kronikk.

Vi trenger en politikk der bærekraft kombineres med verdiskaping og konkurransekraft, skriver NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen.

Publisert 16.09.14

Energi og klima

Av NHOs adm. direktør Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen

Norge bør kutte innenlandske klimagassutslipp der det er mulig, men når produksjon i Norge setter mindre klimaspor enn produksjon i utlandet, bør den foregå her. En kostnadseffektiv klimapolitikk er ikke bare bra for økonomien – det er bra for klimaet.

Det er bred enighet internasjonalt om at klodens middeltemperatur ikke må få øke mer enn to grader, hvis man skal unngå uopprettelige klimaendringer. Det er også bred enighet om at målet er mulig, men vanskelig, å nå. Dagens politiske kurs internasjonalt vil ikke bringe oss innenfor togradersmålet. Det må kraftigere lut til. Hvordan kan så Norge bidra mest mulig effektivt til å få de globale utslippene av klimagasser ned?

Grønt kappløp

Lavutslippssamfunnet er på vei.  Det pågår et grønt kappløp, med den globale klimautfordringen som en sterk driver. Konkurransedyktige bedrifter med kompetente og motiverte ansatte blir avgjørende for å utvikle framtidens løsninger.  Vi trenger en politikk der bærekraft kombineres med verdiskaping og konkurransekraft.

Det internasjonale energibyrået IEA anslår at energibehovet i verden vil øke med 1/3 fram til 2035. Tallet er et uttrykk for at millioner av mennesker vil bli løftet ut av fattigdom, men det gir også grunn til bekymring: De mest klimaødeleggende energiformene er de billigste og lettest tilgjengelige – ikke minst kull. Nå ser vi dessverre at kullforbruket øker i land som Tyskland og Storbritannia. Som en stor energinasjon har Norge plikt og mulighet til å bidra til at mer klimavennlige energiformer tar kullets plass. Vi har vannkraften – en fornybar energikilde som overhodet ikke slipper ut CO2, og vi har naturgass, med langt lavere utslipp enn kull.

Global utfordring

Når produksjonen i Norge setter minst klimaspor, bør den foregå her

Klimautfordringen er global. En politikk som flytter produksjon fra Norge til land der klimagassutslippene er høyere – såkalt karbonlekkasje – vil være svært uheldig for klimaet. Derfor må nasjonale målsetninger om 2/3 kutt hjemme ikke stå i veien for den mest klimaeffektive utnyttelse av ressursene sett i et globalt perspektiv. Når produksjonen i Norge setter minst klimaspor, bør den foregå her. Norsk prosessindustri reduserte gjennom 1990-tallet sine klimagassutslipp dramatisk, gjennom en frivillig avtale med myndighetene, og er nå suverent best i verden på dette området.

LO og NHO støtter Stortingets og regjeringens ambisjoner for norsk klimapolitikk. Det er imidlertid viktig å skille mellom utslipp som er omfattet av EUs kvoteregime, og innenlandske utslipp som ikke er omfattet av dette. Det gjelder blant annet transportsektoren, hvor potensialet for utslippskutt er stort. Utbyggingen av kollektivtransport i og rundt de store byene går for tregt. Det samme gjelder overføringen av gods fra vei til bane og sjø, og omleggingen til alternative drivstoff. Vi bør heller ikke undervurdere betydningen av å støtte en bærekraftig utvikling i sør gjennom økonomisk støtte og teknologioverføringer. En stor del av det økte energibehovet kommer i disse landene. Hvis vi skal ha muligheter til å få på plass en internasjonal, bindende klimaavtale, må landene i sør ha tillit til at de vil få denne hjelpen.

Kompetanse

Kompetanse, teknologiutvikling og samhandling er nøkkelen til realisering av lavutslippssamfunnet. Systematisk satsing på etter- og videreutdanning er nødvendig hvis Norge skal være i front. Norge har kompetanse, finansiell styrke, og ikke minst en arbeidslivsmodell som legger til rette for at vi faktisk kan utgjøre en forskjell for å kutte CO2-utlipp og hindre klimaendringer. Dette skyldes ikke minst et effektivt arbeidsliv med kompetente medarbeidere og gode offentlige institusjoner. Norsk arbeidsliv er omstillingsdyktig, med godt samarbeid mellom partene sentralt og lokalt, og gode muligheter for å utvikle og implementere ny teknologi. Satsingene bør gjøres på områder der vi har naturgitte og industrielle fortrinn, og der vi kan bidra til globale reduksjoner. De store omstillingene som er nødvendig globalt for å nå utslippsmålene, kan gjøres til Norges fordel.

Miljøteknologi må derfor stå sentralt i næringspolitikken, sammen med en målrettet satsing på forskning og utvikling av ny fornybar energi. Rammebetingelsene for testing og utprøving av ny teknologi må forbedres.

Fornybar

Norsk vannkraft er fornybar og fleksibel, og kraftoverskuddet kan brukes til å utvikle ny industri og til kraftutveksling med kontinentet. Leverandørindustrien kan utvikles innen prosessteknologi, fornybar energi, biobaserte produkter, smart energibruk og ikke minst fangst og lagring av CO2 (CCS). CCS er et av de viktigste bidragene Norge kan stille med på teknologisiden for å kutte CO2-utslipp.

Verden vil fortsatt etterspørre karbonbasert energi fram mot 2050. Hvis det skal kunne la seg forene med togradersmålet og en klimavennlig utvikling, må vi kombinere fangst og lagring, teknologi som reduserer utslipp og en pris på CO2-utslipp som gjør at kull erstattes av gass. Norsk næringsliv har alle forutsetninger for å være i front, men det krever at myndighetene legger til rette, slik at norsk næringsliv tør å satse.

Kronikken stod først på trykk i VG 16. september 2014.