Klimakvotene virker

Mange hevder at det europeiske systemet for klimakvoter ikke virker. Det er en feilslutning.

Publisert 02.12.15

Energi og klima

Vi har riktignok fått kvoteoverskudd og lav kvotepris på grunn av fornybarsubsidier og finanskrise, med en etterfølgende lavere aktivitet i europeisk industri. Men kvotehandelssystemet (EU-ETS) er laget for å nå målet om 21 prosent mindre utslipp i 2020 enn i 2005, ikke for en bestemt kvotepris. I motsetning til avgifter som setter et fast pristillegg på utslipp, reflekterer kvoteprisen hvor mye utslipp det er behov for. Dette er kostnadseffektivt og å foretrekke i økonomisk krise.

En kan diskutere nivå og hastighet, men kvotesystemet leverer etter hensikten bestemt av målet i 2020 og kvotetakets årlige reduksjon mot det. Hvis en i utgangspunktet ønsket seg høyere kvotepris for investeringer i lavutslippsteknologier nå, burde EU ikke innført motstridende delmål for fornybar energi og energieffektivisering.

I debatten om kvotesystem og kvotepris hevdes det at et romslig kvotetak gjør at alle likevel kan slippe ut så mye de vil. Dette forutsetter imidlertid at ETS blir avviklet og ikke strammet inn som tenkt. Når EU har bestemt å innføre en markedsstabilitetsreserve fra 2019 og 43 prosent kutt i 2030, tyder alt på et strammere kvotemarked.

Klimautfordringen krever stor global innsats fremover, så vi må få mest mulig ut av de mange milliardene som investeres. Kvotesystemet er utformet slik at de billigste tiltakene skal gjennomføres først. Vi får kostnadseffektivitet ved at markedet og markedsøkonomiske prinsipper er grunnlaget for valg av tiltak. Kvotesystemet må derfor være hovedvirkemiddelet i klimapolitikken, slik EU har lagt opp til.

Kontakt oss

Per Anker-Nilssen

Seniorrådgiver

Energi, klima og samferdsel

per.anker-nilssen@nho.no
Telefon
23088338