Klimamålene er klare, næringslivet tar sin del av jobben

Tirsdag ble Stortingsmeldingen om klimamål 2030 vedtatt. Det er en milepæl for norske industribedrifter som har satt seg som mål å bidra i klimakampen.

Teknologidirektør i Hydro, Hans Erik Vatne, viser frem testsenteret i Årdal.

Publisert 24.03.15

Energi og klima

Norske bedrifter har allerede bidratt til store utslippskutt og jobber nå for å ytterligere reduksjoner. Innen 15 år er omme skal Norge i samarbeid med EU bidra til å redusere de samlede europeiske utslippene av klimagasser med minst 40 prosent sammenlignet med 1990.

Tar klimaansvar

Flere norske bedrifter er for lengst godt i gang med å jobbe frem teknologi som gjør at de kan produsere enda mer energieffektivt.

Hydro er et eksempel. Under produksjon av aluminium i dag, går det med cirka 14 kilowattimer for å produsere en kilo aluminium. Hydro jobber stadig med å bruke mindre energi for å produsere samme mengde aluminium.

-         På testsenteret vårt i Årdal har vi elektrolyse-celle som klarer dette på 12,5 kilowattimer. Også har vi et strekkmål der ute: Vi skal ned på ti kilowattimer for å produsere en kilo aluminium, sier Hans Erik Vatne, teknologidirektør i Norsk Hydro.

På Hydros testsenter for elektrolyseteknologi testes og utvikles neste generasjons elektrolyseteknologi.  Enova har bestemt seg for å tildele Hydro 1,5 milliarder kroner for å teste ut neste generasjons elektrolyseteknologi i et fullskala pilotanlegg på Karmøy.

Med det vil Karmøy få verdens mest energieffektive aluminiumsproduksjon. Anlegget vil tidligst kunne starte produksjon av aluminium i 2017.

-    Ved at vi produserer aluminium i Norge basert på vannkraft, betyr at det blir produsert mindre aluminium andre steder i verden hvor den vil vært basert på kullkraft. Det gjør at de totale CO2-utslippene i verden går ned. Det er viktig for de klimautfordringene vi har, mener Vatne.

Se video: Hydro vil produsere aluminium enda mer energieffektivt.

 

 

Trenger forutsigbarhet

For at norsk næringsliv skal levere, trenger næringslivet mulighet for å planlegge fremover i tid. NHO er derfor tilfreds med at det nå er etablert et bredt politisk flertall på Stortinget om en tettere tilknytning til EUs klimarammeverk med felles oppfyllelse av klimamål for 2030.

 - Det er bra at et bredt politisk flertall på Stortinget har vedtatt ambisiøse klimamål.  Det at målene nå er nært knyttet til EU, gir norsk næringsliv økt forutsigbarhet og likere rammebetingelser med våre europeiske konkurrenter, sier næringspolitisk direktør i NHO, Petter Haas Brubakk.

 Les også: Et veiskille i norsk klimapolitikk

 - Næringslivet ser frem til å bidra i klimadugnaden og norske bedrifter har et godt utgangspunkt i det grønne kappløpet, understreker Brubakk.

Bedrifter innenfor kvotepliktig sektor vil bli underlagt EUs kvotesystem og vil bidra til en samlet europeisk utslippsreduksjon på 43 prosent frem mot 2030. Når det gjelder transport, bygg, landbruk og avfall, som ikke er omfattet av kvotesystemet,  vil man gjennom forhandlinger med EU får et nasjonalt utslippsmål.

LO og NHO drar i samme retning

Fagbevegelsen og næringslivet står sammen i synet på norske klimamål.

Les også: NHO og LO sammen om klimamål

Les også: Hva kan Norge gjøre for klimaet?

Vi anbefaler at det etableres et tydelig skille mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor i klimapolitikken, bedre samsvar mellom mål og virkemidler, fokus på klimatiltak som gir global effekt, og forsterket teknologisatsing. Stortingetsvedtak er i tråd med disse anbefalingene.

Hans Christian Gabrielsen fra LO og Petter Haas Brubakk fra NHO.

 

 

 

Kontakt oss

Christoffer Sahl

Seniorrådgiver

christoffer.sahl@nho.no
Mobil
92237855