Norge har klimaløsninger for verden

En global klimaavtale vil styrke norske bedrifters konkurransevilkår, skriver LO-nestleder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund i denne kronikken.

De norske forhandlerne i Paris har hatt grunn til å holde hodet høyt hevet, med kofferten full av norske klimaløsninger for verden, skriver Kristin Skogen Lund og Hans-Christian Gabrielsen.

Publisert 12.12.15

Energi og klima

Av Hans-Christian Gabrielsen, nestleder i LO, og Kristin Skogen Lund, adm. direktør i NHO

En global klimaavtale er svært betydningsfull for norsk næringsliv. Våre forhandlere i Paris har hatt grunn til å holde hodet høyt hevet, med kofferten full av norske klimaløsninger for verden.

Klimatoppmøtet i Paris kan bli det vendepunktet verden trenger for å møte klimautfordringen. I skrivende stund tyder mye på at vi endelig får en avtale som samler verden. Allerede før forhandlingene startet hadde 184 land, fra de minste stillehavsnasjonene til USA og Kina, meldt inn intensjoner for hvordan de skal kutte sine utslipp. Der Kyoto-avtalen fra 1997 omfatter vel 10 prosent av verdens utslipp, vil Paris kunne omfatte nær 100 prosent.

Bedrifter leverer klimaløsninger

  • Norcem har en visjon om CO2-nøytrale betongprodukter i 2030.
  • Tizir Tyssedal har et pilotprosjekt der målet er å kutte CO2-utslipp med 90 %. 
  • Fra 2017 kan Hydro produsere verdens grønneste metall på Karmøy.
  • Teknologi fra Yara kan kutte utslipp verden over.
  • Fjellstrand er spydspiss for utslippsfri maritim transport.
  • Hus fra Skanska lager mer energi enn det bruker.

Les mer her

Det vil koste å slippe ut klimagasser

Forventningene til resultatet har vært store

Forventningene til resultatet har vært store. Prøvesteinen på om en Paris-avtale blir en suksess, er om den greier å overbevise markedet om at det vil koste å slippe ut klimagasser, - og at det vil være en konkurransefordel å redusere utslipp. Karbonprising er den beste måten å få til likere konkurransevilkår på tvers av land og kontinenter, og kan gi globale insentiver for å redusere utslipp.

Problemet i dag er at norske bedrifter konkurrerer i et internasjonalt marked med bedrifter uten klimaregulering, noe som gir ulike konkurransevilkår i disfavør av Norge. En global klimaavtale vil derfor styrke norske bedrifters konkurransevilkår.

LO og NHO har det siste året samarbeidet tett om energi- og klimaspørsmål. Samarbeidet har styrket oss i troen på at norsk næringsliv og arbeidsliv har spesielt gode forutsetninger for å lykkes i overgangen til lavutslippssamfunnet. Vi har et godt fungerende trepartssamarbeid, vi har et samfunn der tilliten til hverandre og de rundt oss er stor. Vi er et folk med en dugnadskultur som har vist at vi har kommet styrket gjennom omstillinger før.

Arbeidslivet den selvfølgelige partneren

Arbeidslivet er den selvfølgelige partneren når omstillingene skal gjennomføres. Det er der man merker kravene, og det er der løsningene ligger. Utvikling og tidlig bruk av ny teknologi er en sentral forutsetning for å realisere klimaambisjonene og sikre fremtidig verdiskaping og arbeidsplasser.

For å lykkes med å bygge bro mot lavutslippssamfunnet, trenger vi modige politikere som investerer i dette, kloke bedriftsledere som sammen med tillitsvalgte griper mulighetene som ligger i grønn næringsutvikling og dyktige medarbeidere som kan skape de løsningene som bringer oss videre mot målet.

I mars 2015 lanserte vi et felles innspill til ny norsk klimaforpliktelse frem mot 2030, som vi opplevde ble hørt og tatt hensyn til av norske myndigheter. Norges mål for klimatoppmøtet er utslippskutt på 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Intensjon er å oppfylle klimaforpliktelsen sammen med EU. Dette er en ambisiøs, klok og fremtidsrettet innretning av norsk klimapolitikk, og vi er innstilt på å gjøre vårt for at Norge skal nå målene.

Teknologiutvikling og markedsstimulering

Med riktige virkemidler mener vi at krevende klimamål kan innfris. Vi har pekt på et taktskifte i satsingen på teknologiutvikling og markedsstimulering av nye klimaløsninger som avgjørende for konkurransekraft i lavutslippssamfunnet. 

Klimapolitikken må skape flere arbeidsplasser enn den koster

Den hjemlige debatten om "et grønt skifte" ender ofte i diskusjoner om alt vi skal slutte med – og alle næringene vi skal legge ned. NHO og LO tror ikke på denne tilnærmingen. Klimapolitikken må skape flere arbeidsplasser enn den koster, både på kort og lang sikt. Man skaper ikke entusiasme for omstilling hvis det betyr at jobbene forsvinner. Det grønne skiftet er en omstilling som må komme i hver verdikjede, og i hver eksisterende næring, og ikke minst i samspillet mellom ulike næringer og kompetanseområder. Vi kan ikke slutte med alt vi gjør i dag, og begynne på nytt i morgen. Vi må være mer bærekraftig i alt vi allerede gjør, og i alt det vi skal gjøre i fremtiden.

Norge er ikke perfekt, mye kan gjøres bedre, men vi mener Norge og norsk næringsliv har mye å bidra med i internasjonal energi- og klimapolitikk. Vi har løsninger som verden trenger.

Norge med store fortrinn

Norge har noen store fortrinn når vi skal bygge broen mot lavutslippssamfunnet. Norge sitter på ressurser som også vil kunne gjøre omleggingen enklere for landene rundt oss. Norges bidrag er langt større enn våre egne utslippskutt. Det gjelder blant annet:

  • Norsk gass for kull i Europa: Naturgass fra Norge dekker i dag om lag 20 prosent av det totale europeiske gassforbruket. Dersom all norsk gass levert til EU ble erstattet av kull, ville EUs utslipp av klimagasser øke med 300 millioner tonn, eller 6 ganger Norges totale utslipp. Storbritannia skal fase ut kullkraftverk innen 2025, og peker på gass i tillegg til kjernekraft som erstatning. Naturgass er derfor et viktig bidrag til klimaløsningen.
  • Utslippsfri vannkraft gjør Norge til et attraktivt sted for industriproduksjon med lave utslipp: Utslippsfri vannkraft, strenge miljøkrav og sterke teknologimiljøer gjør at vi produserer metaller, sement, gjødsel, olje- og gass og bio-produkter med mindre klimafotavtrykk enn resten av verden. Norges rolle som energi- og industrinasjon må tas med i vurderingen av vårt nasjonale klimafotavtrykk.

Norske bedrifter, med høyt kompetente arbeidstakere, utvikler og tar i bruk nye klimaløsninger på stadig flere områder. De er klare for å starte på jobben. Debatten om klimaløsninger har tatt veien fra seminarer og konferanser for spesielt interesserte og inn i styrerommene i norske bedrifter. Der det er mulig kombinerer næringslivet allerede klima, næringsutvikling og konkurransekraft, og skaper nye bærekraftige arbeidsplasser.

Vi håper på en ambisiøs klimaavtale som omfatter alle land, som promoterer karbonprising, som forplikter til klimafinansiering i fattige land, som adresserer klimatilpasning, og som baseres på åpenhet og ansvarlighet.

(Artikkelen stod først på trykk i VG 12. desember 2015.)