- Norge trenger en ny steinalder

Norge har store verdier i fjellet: Vi må utvinne mer mineraler for å nå klimamålene, mener Kristin Skogen Lund.

Kristin med kart over mineraler i Norge foran seg på bordet.

Det grønne skiftet forutsetter en veldig stor vekst i bruk av mange mineraler. Fotograf: Tuva Gaarder Nordlie.

Publisert 13.12.16

Energi og klima

- Det kan virke paradoksalt – men overgangen til en grønnere og mer klimavennlig verden tar oss bokstavelig talt inn i en ny steinalder, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

På bordet foran henne ligger et norgeskart fylt med røde og blå prikker. Det er flest røde prikker.

- De blå prikkene er stedene vi i dag utvinner mineraler fra fjell i Norge. De røde prikkene er steder der det er verdifulle mineraler som vi ennå ikke henter ut, forklarer Skogen Lund.

Les også: Disse mineralene er i mobilen din

For når hun snakker om en ny steinalder, er det utvinning av mineraler hun mener.

- Norge sitter på store mineralressurser og vi bør utvinne så mye som mulig av de lønnsomme mineralforekomstene. Dette er viktig for å nå klimamålene, og det er viktig for å skaffe inntekter til Norge i årene fremover, forklarer Skogen Lund.

Artikkelen fortsetter under kartet.

Klikk på kartet og se hvor i landet det er mineraler. I tillegg kommer pukk og grus, som ikke er med i denne illustrasjonen /NGU. 

#205Hva skal vi med mineraler?

Mineraler finnes naturlig i jordskorpen. Det grønne skiftet forutsetter en veldig stor vekst i bruk av mange mineraler. Solceller, vindmøller, elbiler, smarttelefoner, batterier og strømledninger - alt krever mineraler.

  • En moderne solcelle inneholder mineraler fra 16 forskjellige gruver.
  • For å bygge en vindmølle kreves store mengder aluminium, kobolt, kobber, jern og spesialmetaller.
  • En elbil inneholder tre ganger så mye kobber som en vanlig bensinbil. Og overgang fra kullkraft til solkraft øker bruken av kobber fra 2 til 5 kilo per kilowatt.

Så godt som alt vi omgir oss med inneholder metaller og mineraler. Mye kan resirkuleres, men befolkningsvekst og velstandsutvikling medfører at vi fortsatt må hente mesteparten av råstoffene fra berg og løsmasser.

I Norge har vi forekomster av grønne mineraler som:

  • Titan, kobber, jern, grafitt, olivin, fosfat og høy-ren kvarts.
  • Vi har også forekomster av sjeldne jordartsmetaller (REE) som det er mangel på i verdensmarkedet. Den største heter Fensfeltet og ligger ved Ulefoss i Telemark og er en av Europas største.

Kvarts som produseres i Norge brukes blant annet i produksjon av silisiummetall til bruk i solceller og databrikker. Illustrasjon: NGU.

#205

Mineraler kan gi Norge store verdier

Det er Norges geologiske undersøkelse (NGU) som har laget kartet Kristin Skogen Lund har foran seg. I forbindelse med NHOs årskonferanse for 2017 har de beregnet at Norge har kjente metallressurser til en verdi på rundt 1400 milliarder kroner.

Les hele rapporten fra NGU: Mineraler for det grønne skiftet

I tillegg kommer industrimineraler, pukk og grus, kull og naturstein, som er beregnet til anslagsvis 1100 milliarder kroner. Totalt utgjør dette mineralressurser for 2500 milliarder kroner.

Bearbeidingsverdien er enda høyere: 8000 milliarder.  

- Selv om tallene er basert på anslag og avhenger av markedsutvikling, gir de et visst bilde av verdiskapingsmulighetene i et 100-års perspektiv, sier Skogen Lund.

Den teknologiske revolusjonen og det grønne skiftet har medført behov for å bruke stadig større del av det periodiske systemet. Her er behovet for grunnstoffer i kjerneteknologier gjennom de siste hundre år. Illustrasjon: NGU.

#205

Vi kan utvinne mer effektivt og renere 

Mineralene som trengs til det grønne skiftet er i dag ujevnt fordelt, og kontrollert av nasjonale og private monopoler. Storparten av verdens mineralutvinning foregår i Afrika og Asia under helt andre forhold enn vi er vant til i her i landet. 

Norge er dermed bedre rustet enn mange andre land til å utvinne mineraler, og vi kan gjøre det mer effektivt og renere enn andre. Vi har også solid kompetanse, blant annet fra petroleumsindustrien. I tillegg kan vi kan benytte oss av fornybare energikilder i utvinningen.

Les alt om NHOs årskonferasen 2017: "Made in Norway"

NHOs årskonferanse 2017

  • "Made in Norway - på jobb for en grønn fremtid" er tema for konferansen.
  • Følg NHOs årskonferanse 2017 live på nho.no 5. januar.
  • Norske bedrifter kan løse utfordringer knyttet til klimautslipp og befolkningsvekst, samtidig som de skaper jobber og verdier.

- Norsk mineralnæring er fremst i verden både når det gjelder miljømessig fotavtrykk og helse-, miljø og sikkerhet. Vi benytter fornybar energi i produksjonen, til forskjell fra de fleste land i verden, sier Skogen Lund.

Europa produserer i dag kun 2-3 prosent av verdens mineraler, men bruker 20 prosent av dem. Her ligger det muligheter for Norge, som har betydelige mineralressurser som kan bidra til Europas ressurstilgang.

Les også: Hva skal vi gjøre med avfallet fra mineralutvinningen?

Les også intervju med Kristin Skogen Lund i VG: - Norsk stein er verdt 8000 milliarder kroner.

NHO mener:

  • Norge bør kartlegge og utvinne mer av våre mineralressurser.
  • Mineraler er nødvendig for det grønne skiftet, og bra for norsk verdiskaping og arbeidsplasser.
  • Myndighetene må styrke forvaltningsorganene og få fortgang i saksbehandlingen av mineralprosjekter. NHO forventer en positiv innstilling til verdiskapingspotensialet i mineralnæringen.

Visste du at:

  • En mobiltelefon inneholder opptil 40 ulike metaller.
  • Alle verdens mobiltelefoner inneholder super-ren kvarts fra Elkems gruve i Tana
  • Kina har i dag produksjonsmonopol på mange sjeldne jordartsmetaller som trengs i batterier, motorer vindturbiner, skjermer og LED-lys, og utnytter monopolet til politiske formål.
  • Norge har en meget stor forekomst av et sjeldent jordartsmetall i Telemark.
  • Grafitt har unike egenskaper som er viktig for det grønne skiftet, blant annet til produksjon av litium-ion-batterier. Skaland grafittgruve på Senja er den viktigste produsenten av høykvalitets naturlig grafitt i Europa.
  • Titan er sterkere enn stål, men 42 prosent lettere – og brukes derfor i flyskrog. Titan tolereres av kroppen, og brukes i proteser.
  • Titanoksid er et ikke-giftig pigment som gjør maling og matvarer hvite, og finnes i softis, solkrem og tannkrem. Norge har svært store ressurser av titan.