Transport kan kutte utslipp

Klimagassene fra næringslivets transporter kan reduseres med minst 45 til 60 prosent innen 2030, skriver LOs Hans-Christian Gabrielsen og NHOs Svein Oppegaard.

#205

Illustrasjonsfoto: Aksel Jermstad

Publisert 12.09.16

Samferdsel, Energi og klima

Av LO-nestleder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-direktør Svein Oppegaard

Klimagassutslippene fra næringslivets transporter kan reduseres med minst 45 til 60 prosent innen 2030, og vi kan sikte mot null utslipp i 2050, dersom myndigheter og næringsliv spiller på lag. Dette gir store muligheter for ny næringsvirksomhet.

12 næringsorganisasjoner og miljøstiftelsen Zero har laget en rapport om transport, verdiskapning og klima til Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft. Rapporten viser at det er mulig å gjennomføre store reduksjoner i utslipp av CO2 fra næringslivets transporter innen 2030, gitt riktig bruk av virkemidler og en vellykket utvikling av tilgangen på biodrivstoff og nullutslippsteknologi

Dagens bruk av fossile drivstoff tilsvarer en omsetning på cirka 65 milliarder kroner årlig. Vi ønsker et tett samarbeid med resten av norsk næringsliv slik at vi med vår etterspørsel bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser i Norge. En fremskrivning basert på forventet verdi av disse grønne løsningene for klimavennlig mobilitet i 2050 gir en sysselsetting på cirka 60 000 ansatte.

Klimagassutslipp fra såkalt mobile kilder er den største utslippskilden i Norge, med 31 prosent innenlands. Vi har vurdert utslipp fra mobile kilder fra næringslivet, tilsvarende 9,5 millioner tonn CO2.

Slik kan utslippene reduseres:

Elektrifisering: Dette kan fjerne nesten 1,9 millioner tonn CO2 i perioden frem til 2030, i hovedsak fra varebiler og busser. Vi har antatt at 90 prosent av varebilene vil benytte seg av en elektromotor, at det er innført en del elektriske ferger, fiskebåter, busser og forsiktig innført blant andre tunge biler. Vi har ikke tatt stilling til om el-motoren er basert på batterier eller hydrogen.

Biodrivstoff: Vi har laget to scenarier, ett basert på antagelsene i Lavutslippsutredningen og Grunnlagsmaterialet for Nasjonal transportplan (2018-2029) om at det for å oppfylle utslippsmålet må være 1,7 mrd. liter biodrivstoff tilgjengelig, og et annet mer moderat fremtidsbilde, basert på 600 millioner liter.  Dette forutsettes å gi en reduksjon på henholdsvis cirka 3,1 og 1,45 millioner tonn CO2 per år i 2030 for våre bransjer.

Biogass: Biogass har et betydelig potensial. Vi har lagt til grunn at det vil finnes 3 TWh biogass tilgjengelig i 2030 (tilsvarende cirka 300 millioner liter diesel). Dette betyr en reduksjon i CO2-utslipp på cirka 0,8 millioner tonn CO2. Det teoretiske potensialet for biogassproduksjon er av Miljødirektoratet estimert til rundt 6 TWh og det realistiske potensialet på kort sikt (2020) på rundt 2,3 TWh. Tall fra foreløpig energibalanse fra SSB viser en produksjon på rundt 0,3 TWh for 2014.

Ambisiøse mål

Dette er ambisiøse mål som vil kreve mye både av dem som etterspør drivstoff og dem som skal levere løsningene: Vi trenger en helhetlig og langsiktig biodrivstoffpolitikk som sikrer langt større leveranser av bærekraftig biodrivstoff og biogass, og vi må forsere innfasing av nullutslippsteknologi. For å klare det, må vi ha virkemidler som gjør det mulig med en målrettet innfasing uten at det går ut over andre krav og oppgaver.

Innfasing av nullutslippskjøretøy er i gang for varebiler, og vi anslår en spredning til 90 prosent av flåten i 2030. For å øke tempoet i innfasingen er det nødvendig med gulrøtter, men også pisk, i form av null- og lavutslippssoner eller elektronisk veiprising.

Samtidig vil vi oppleve at lav- og nullutslippsteknologi også tas i bruk på tyngre kjøretøy, som busser, ferger og anleggsmaskiner. For å lykkes trenger vi en infrastruktur for både hydrogen fyllestasjoner og for hurtiglading av batterier, samt en utbygging av en del havner som energistasjoner for både sjø og land, med fullt sortiment.

Formalisert samarbeid

Organisasjonene som står bak dette veikartet forplikter seg til et videre formalisert samarbeid, der målet er å utarbeide og gjennomføre en strategi for å fjerne klimagassutslipp fra mobile kilder og samtidig stimulere til ny økonomisk vekst. Mange av virkemidlene i en slik strategi brukes allerede aktivt i dag, men vi forutsetter en mer helhetlig og samordnet innsats i nær dialog med myndighetene.

I tillegg til dagens virkemidler ønsker vi å opprette et CO2-fond, som skal støtte tiltak for å redusere CO2-utslipp fra mobile kilder, som i dag faller utenfor støtten som gis fra Enova. Norge har en svært offensiv klimapolitikk rettet mot personbiler. Vi savner tilsvarende positive virkemidler overfor næringslivets 450 000 varebiler, 80 000 lastebiler, busser, skip og fly. Vi mener et CO2-fond er det vi trenger for å utløse store reduksjoner i CO2-utslippene i de neste årene.

Norge er med i EUs klimadugnad, og vil måtte redusere utslippene av klimagasser med 40 prosent sammenlignet med 2005 innen 2030, fra de deler av samfunnet som ikke deltar i kvotehandelen. Skal vi greie det har vi bare tiden og veien. Vi må handle nå.

 

Følgende organisasjoner står bak rapporten, som overleveres Ekspertutvalget for grønn transport i dag:

LO, NHO, NHO Sjøfart,  NHO Logistikk og Transport, NHO Transport, NHO Luftfart, Norges Lastebileier-Forbund, Norge Skogeierforbund, Maskinentreprenørenes Forbund, Norsk Petroleumsinstitutt, Zero, Norsk Havneforening, og Fiskebåt, havfiskeflåtens organisasjon.

(Artikkelen stod først på trykk i Dagens Næringsliv 12. september 2016.)