Forenklingsarbeidet

Vi har samlet 80 eksempler på forslag om å endre eller fjerne konkrete påbud om informasjon bedriftene må utarbeide, sammenstille, oppbevare eller rapportere. Eksemplene viser at forenkling er mulig. Samlingen av de 80 forslagene ble overlevert næringsministeren i 2012, og noen av dem er gjennomført.

Publisert 12.09.13

Forenkling for bedriftene har vært et tema i næringspolitikken i tiår. Lover og regler har så stor betydning for verdiskapingen i bedriftene at myndighetene må være svært bevisste når de bestemmer seg for å gi lover og regler. Det er nødvendig med en egen politikk som klart uttrykker hvordan man forbereder, evaluerer og forenkler regler. Erfaringene internasjonalt er at det nesten ikke er mulig å oppnå reduserte kostnader for bedriftene hvis man ikke setter konkrete tall- og tidfestede mål for hva man vil oppnå.

Selv om det er regjeringen som forbereder og foreslår de fleste lovene, er det Stortinget som skal vedta dem. Skal Stortinget kunne vurdere og fremme en helhetlig politikk for forenkling, må regjeringen derfor jevnlig gi Stortinget informasjon om mål, ambisjoner, planer og resultater i arbeide med forenkling.

Når man skal gi lover og regler for bedriftene, må man vite hvilke effekter lovene og reglene vi ha for, både positive og negative. Vår erfaring er at myndighetene i mange tilfeller ikke undersøker disse effektene grundig nok. Da blir reglene mindre treffsikre, og de kan gi negative effekter som ingen er tjent med. Regjeringens utredningsinstruks må derfor skjerpes for å gjøre det helt klart for myndighetene hvordan de må forberede nye lover og regler.

Når myndigheter skal forberede lover og regler, skal de følge regjeringens egen instruks og utredning og forarbeid. I mange tilfeller ser vi at særlig konsekvensene for bedriftene ikke er godt utredet. Det må derfor etableres et eget uavhengig regelråd, slik det er gjort i blant annet Sverige, Storbritannia og Tyskland. Regelrådet undersøker om hver enkelt lov eller regel er godt nok forberedt av myndighetene.