Kortere oppbevaring

Fra 1. januar 2015 er den alminnelige oppbevaringstiden for regnskapsmateriale blitt halvert fra ti til fem år.

Illustrasjonsfoto: iStock

Publisert 09.01.15

Forenkling

Men før man kaster gamle dokumenter fra loft og kjeller bør man tenke seg om: Fortsatt finnes det nemlig noen særregler om lengre oppbevaringstid.

Lov om bokføring krever at næringsdrivende må oppbevare en del regnskapsmateriale også etter at regnskapsåret er slutt. Oppbevaringstiden er normalt fem år eller tre og et halvt år, avhengig av hva slags materiale det er snakk om.

Etter påtrykk fra blant annet NHO bestemte Stortinget i desember 2013 at den alminnelige oppbevaringstiden kunne halveres til fem år. Likevel har Finansdepartementet bestemt at noe materiale likevel må lagres i ti år, nemlig:

  • dokumentasjon av langsiktige tilvirkningskontrakter
  • dokumentasjon for kjøp av kapitalvaren fast eiendom når det gjelder merverdiavgift (justering eller tilbakeføring av inngående merverdiavgift)

I tillegg finnes det særregler om lengre oppbevaringstid, blant annet i tollforskriften, skattebetalingsforskriften og aksjeloven. Er et aksjeselskap for eksempel avviklet (herunder ved fusjon) er oppbevaringstiden fortsatt ti år. Dessuten er det fortsatt forlengede oppbevaringstider for noen dokumenter innen finansbransjen, byggebransjen (prosjektregnskap), utvinning av petroleum og andre enkeltbransjer.

Fristen for skattemyndighetene til å endre ligningen er ikke endret: Fortsatt kan de gå ti år tilbake i tid. Det samme gjelder for endring av merverdiavgiftsoppgaver.

Kontakt oss

Ingebjørg Harto

Direktør

NHO Brussel

Ingebjorg.Harto@nho.no
Telefon
23088282