Regelrådet: Bedre regler er målet

- Regelrådets første vurderinger viser at rådet trengs og er viktig for næringsrettet forenkling, sier NHO-direktør Ingebjørg Harto.

Ingebjørg Harto

Ingebjørg Harto heier på Regelrådet.

Publisert 13.09.16

Næringsjus, Forenkling

Regelrådet skal bidra til at forslag om lover og forskrifter blir bedre forberedt enn de blir i dag. Arbeidet begynte i sommer. Så langt gir halvparten av de åtte første uttalelsene rødt lys, det vil se i at de vurderte reglene er for dårlig utredet fra myndighetenes side. Det viser en oversikt gjengitt i Dagens Næringsliv (krever innlogging).

- Bedre forberedelser vil gi bedre regler. Kanskje vil politikerne av og til konkludere med at det ikke er verdt å regulere, sier Harto, som er næringspolitisk direktør i NHO.

Regelrådet

Forenkling viktig for bedriftene

- Når vi spør bedriftene om viktige rammevilkår, topper forenkling alltid listen. Det er ikke rart, for lover og regler påfører milliarder av kroner i kostnader hvert eneste år.

- Forenkling oppnår vi ved å kutte i regler og å gjøre det lettere å etterleve dem. Men like viktig er det at vi ikke får nye regler, og det er her Regelrådet kommer inn.

Når politikere skal vedta regler, har regjeringen plikt til å utrede konsekvensene først. Det er de pålagt av Stortinget både i Grunnloven og forvaltningsloven. Grunnen er enkel: Politikerne må kjenne konsekvensene av det de har tenkt å vedta.

Utreder ikke godt nok

Regjeringen har laget egne retningslinjer – kjent som utredningsinstruksen – som bestemmer hvordan utredningene skal foregå. Riksrevisjonen og Difi har pekt på at departementer, etater og offentlige utvalg ikke etterlever utredningsinstruksen godt nok. Det er samme erfaringer NHO har, etter mange år som høringsinstans.

Den viktigste oppgaven til Regelrådet er derfor å stille kontrollspørsmål når det kommer forslag om regler som gjelder næringslivet: Har man klart for seg hvilket problem som skal løses? Har man gått gjennom alle tiltak som kan løse problemet? Er virkningene av tiltakene beskrevet? Hvorfor ender man med det anbefalte tiltaket?

Må kjenne konsekvensene

- At departementer og andre etater har besvart disse spørsmålene, skulle egentlig bare mangle. Gjør de ikke den jobben, risikerer politikere å vedta regler med dårlig kvalitet, og det håper vi de vil unngå.

- Det er et viktig poeng at Regelrådet ikke skal legge seg opp i de politiske avveiningene. Fortsatt vil det være opp til Stortinget og regjeringen å vedta lover og forskrifter med det innhold de måtte ønske. Fra bedriftenes side er ønsket at politikerne vet om konsekvensene av det de vedtar.