Flere nye kunnskapsbaserte vekstbedrifter

NHO ønsker en bedre koordinering og styrking av dagens innovasjonsinfrastruktur og ordninger for tidligfasekapital.

Publisert 13.09.13

Forskning og innovasjon

Vi er relativt flinke til å starte nye bedrifter i Norge. Men mange klarer seg ikke gjennom de første årene. For få satser dessuten på kunnskapsbaserte bedrifter med ambisiøse vekststrategier.

Nye bedrifter kan komme fra forskermiljøet, men også fra etablerte bedrifter. Større selskap ønsker å konsentrere seg om sin kjernevirksomhet og lar aktiviteter skilles ut i nye bedrifter. Medarbeidere ser markedsmuligheter, bryter ut og danner nye bedrifter for å gjennomføre sine ideer. Noen nyetableringer befinner seg i gode næringsmiljøer der de får drahjelp fra investorer og veletablerte bedrifter. Andre gründere er enslige entusiaster som pantsetter hus og bil for å gjennomføre sine ideer.

Nye bedrifter møter mange hindringer i form av byråkrati, pengemangel og tekniske og markedsmessige utfordringer. Mange ideer har heller ikke livets rett. Det er imidlertid flere ideer med stort potensial som burde vært kommersialisert. For bedrifter i denne tidlige fasen er offentlige støtteordninger ekstra viktige. Det finnes et stort antall aktører og forskjellige støtteordninger. NHO mener at det er behov for å gjennomgå disse og sørge for en bedre koordinering og forenkling.

I det følgende avsnitt ser vi nærmere på koordineringsbehovet, før vi deretter diskuterer behovet for bedre kapitaltilgang for denne gruppen. 

Bedre samordning og styrking av innovasjonsinfrastrukturen
Innovasjon Norge og SIVA utgjør viktige deler av Regjeringens virkemidler for innovasjon, noe som ble utdypet i stortingsmeldingen «Verktøy for vekst» (2012). Innovasjon Norge tilbyr lån eller støtte til prosjekter. Spektret av tjenester er bredt, men i hovedsak dreier det seg om rådgivning og finansiering av innovasjonsprosjekter, enten via tilskudd eller lån. I tillegg tilbyr Innovasjon Norge tjenester for internasjonalisering til etabler-ing og ekspansjon på utenlandske markeder. Forskningsrådet har på mange måter den samme rollen for finansiering av forskningsprosjekter.

Nystartede bedrifter har ofte et spesielt stort behov for møteplasser. De trenger gjerne kompetansestøtte og forretningsutviklingstjenester. Denne type operative tjenester utføres av flere aktører. Ett viktig nettverk er innovasjonsselskapene. I Norge er forsknings- og kunnskapsparkene gode eksempler på robuste innovasjonsselskaper som i mange tilfeller også har opparbeidet seg betydelig investeringskompetanse i tidlig fase. Innovasjonsselskapene tilbyr hjelp og støtte til kunnskapsbaserte bedrifter i tidlig fase. Det innebærer praktisk veiledning fra mentorer, rimelige kontorfasiliteter, og tilgang til relevante nettverk og møteplasser.

Teknologioverføringskontorer på universitetene (TTO-er) spiller en viktig rolle for å omsette forskningsresultater til næringsvirksomhet. Klyngeprogrammene, som Arena og Norwegian Centres of Expertise (NCE), bidrar til å etablere og styrke gode næringsmiljøer. I noen tilfeller mottar innovasjonsselskapene midler fra SIVAs inkubatorprogram, samtidig som de også er operatører for henholdsvis Forskningsrådets Forny2020-program (TTO) og/eller NCE. Til sammen kan disse aktørene defineres som innovasjonsinfrastrukturen for gründere og nye bedrifter.

Innovasjonsselskapene fungerer som regionale koblingsbokser. Større innovasjonsselskaper kan brukes som regionale akseleratorer for nasjonale målsettinger og internasjonaliser-ing. De kan bli enda viktigere deler i et mer effektivt innovasjonssystem gjennom å forsterke effektene av nasjonens samlede investeringer i FoU og andre virkemidler, utløse nyskaping og mobilisere privat investeringskapital.

En evaluering fra Oxford Research/NIBR viste at inkubatorvirksomheten i innovasjonsselskapene er underfinansiert. Samtidig har Nordlandsforskning konkludert med at det råder en tydelig markedssvikt for inkubatorvirksomhet. Svikten består i at det ikke vurderes som kommersielt interessant for private selskaper å drifte inkubatorvirksomhet, selv om denne er samfunnsøkonomisk lønnsom. Tittelen på utredningen illustrerer godt utfordringen: «Innovasjonsselskap: infrastruktur eller næringsvirksomhet». Nordlandsforskning peker på at innovasjonsselskapenes rolle som kompetanseinfrastruktur og koblingsboks mellom FoU og næringsliv bør styrkes.

Klikk på tabellen for å vise større

Tabellen viser deler av dagens organisering og finansieringsordninger for tidligfasekapital og innovasjonsinfrastruktur. SIVA finansierer inkubatorprogrammet samtidig som man også har deleierskap i mange innovasjonsselskaper. Forskningsrådet finansierer TTO-ene, mens Innovasjon Norge finansierer klyngeprogrammene NCE og Arena. De samme aktørene har også forskjellige tilskuddsordninger rettet mot tidlige faser.

NHO mener at det er behov for spissing, styrking og bedre samordning av virkemidler rettet mot de mest innovative vekstbedriftene. Aktørene selv bør gjennomgå sine roller og sine ordninger med henblikk på å forenkle og strømlinjeforme tjenestene. Det bør tydeliggjøres hvilken rolle inkubasjon og tidligfasekapital skal ha i virkemiddelapparatet. Det bør bli en klarere rollefordeling mellom aktørene. Målsettingen bør være å heve kompetansen, styrke finansieringen og ta ut synergi- og skalaeffekter. Det kan bidra til at det etableres betydelig flere suksessfulle vekstbedrifter i Norge fremover.

Man bør særlig se på:

  • Forenkling og bedre koordinering.
  • Innovasjonsselskapenes finansiering, rolle og funksjon i innovasjonssystemet.
  • Statens organisatoriske og finansielle rolle i markedet for tidligfasekapital.
  • Hvordan utløse mer privat kapital som ofte representerer kunnskap, erfaring og kommersialiseringskraft.

Evalueringen av SIVA viste at den samfunnsøkonomiske avkastningen av innovasjonsselskapenes aktiviteter er god, og evalueringen fra Nordlandsforskning pekte på at disse selskap-ene bør finansieres med en forutsigbar grunnbevilgning for å være et treffsikkert verktøy for å motvirke markedssvikt. Det bør være en offentlig oppgave å stå for driftskostnader og økt profesjonalisering av innovasjonsselskapene.

Dagens struktur er et godt utgangspunkt; utfordringen fremover blir konsolidering og sikring av kritisk masse og kompetanse. Det kan løses ved at det settes minimumskrav til kompetanse og tjenestetilbud, samtidig som finansieringen for inkubatorprogrammet gis en resultatbasert komponent som også gjenspeiler aktivitetsnivået. Sverige har etablert en relevant løsning gjennom den såkalte Innovationsbron som kan tjene som en nyttig modell.

SIVAs underfinansierte inkubatorprogram, i kombinasjon med mangelen på tidligfasekapital gjør at deler av potensialet for økt innovasjon og verdiskaping forblir uutnyttet. Inkubatorprogrammet er på totalt 48 millioner kroner, hvorav 36 millioner kroner fordeles direkte til 35 innovasjonsselskaper via SIVA. 1 million kroner per selskap blir for lite til å finansiere operativ drift av inkubasjon og nødvendig kompetanseutvikling, gitt at ambisjonen er at innovasjonsselskapene skal bidra til at det skapes flere kunnskapsintensive vekstbedrifter som tåler et norsk kostnadsnivå.

Tidligfasefinansieringen for vekstbedrifter
Mangel på tidligfasekapital er et anerkjent og vedvarende problem for flere OECD-land. Med begrepet tidligfasekapital menes i denne sammenhengen såkorn- og pollenkapital som investeres i tidlige og risikofylte faser av vekstbedrifters utvikling, samt etablerertilskudd og FORNY-midler (se tabell over).

Kapitalmangel er alvorlig både for den enkelte entreprenør, men også for samfunnet. En vedvarende mangel hindrer vekst, fornyelse og omstillingsevne. Nye bedrifter har naturlig nok problemer med tilgang på kapital på grunn av høyere risiko. Risikoen kan knytte seg til teknologi, marked, organisering og videre finansiering. Grunnen til at private investorer unngår slik risiko er dermed ikke vanskelig å forstå, men resulterer likefullt i lavere investeringer i innovative og nyetablerte bedrifter, og vi går glipp av nye vekstbedrifter.

Offentlige virkemidler bør bidra til å støtte aktivitet som markedet ikke kan forventes å ta seg av. Det er bred enighet om at markedssvikt er en viktig samfunnsøkonomisk grunn til at staten støtter forskning (derav tankeboblen med OK/FoU). Det er ikke samme grad av enighet når det gjelder risikokapital og nødvendig infrastruktur for innovasjon. Derfor peker figuren på behovet for endring i retning av mer treffsikre virkemidler som korrigerer for markedssvikt.

Investinor og Argentum er statens kapitalvirkemidler i senere faser som venture-, private equity- og internasjonaliserings- og vekstfasen. Til sammen forvalter de om lag 10 milliarder kroner. Staten har med dette et omfattende og et velfungerende kapitalapparat i de faser hvor markedssvikten er mindre, men hvor man i større grad risikerer å fortrenge og konkurrere med privat kapital. Samtidig er det en klar mangel på effektive virkemidler i tidligfase. Det må satses tyngre på statens kapitalviremiddel i tidligfase, enten det gjelder landsdekkende tilskudd eller pollenkapital.

Såkornfondene skulle i utgangspunktet bidratt med kapital i den første kritiske fasen. Men en utilsiktet konsekvens av dagens såkornfondmodell er at fondene til dels unngår tidligfaseselskaper og risiko. Det kan skyldes at såkornfondene selv er små og kommersielt drevne selskap som lever av forvaltningshonorar, samtidig som de må levere i henhold til eiernes avkastningskrav. Det kan være en utfordring for det relativt lille og fragmenterte såkornmiljøet å holde seg oppdatert om produkter, marked og teknologi. Dette kan gjøre at gode ideer ikke blir finansiert. Tidligfase kapitalordninger bør derfor forvaltes på en måte som sikrer nær tilknytning til miljøer med stor innovasjonskraft.

Regjeringen varslet i «Verktøy for vekst» (2012) opprettelsen av seks nye såkornfond og i revidert nasjonalbudsjett 2012 ble det statlige bidraget satt til 1,5 milliarder kroner med ønske om like stort privat bidrag. NHO er positiv til opprettelsen av disse fondene og at de er landsdekkende. De tidligere fondene er tomme for kapital, noe som har forsterket mangelen på tilgang til tidligkapital. Det er positivt at ordet «oppstartsselskaper» er lagt til i mandatet for fondene, men det er viktig at det i det videre arbeidet med etablering og forvaltning av fondene påses at de faktisk retter seg mot tidligfaseselskaper med tilhørende høy risiko.

I dag finnes det tilstrekkelig med kapital i Norge, men høy risiko hindrer likevel de aller fleste potensielle investorene fra å investere i innovative yngre bedrifter som ikke kan vise til tidligere suksesser. Staten kan adressere dette ved å tilby ordninger for risikoavlastning for investorer i tidligfasen, enten gjennom såkornfond, statlige investeringsordninger for pollenkapital, eller skattefradrag for investorer som er villige til å gå inn i risikofylte faser. Det vil bidra til å gjøre mer privat kapital tilgjengelig i en fase hvor det i dag er stor mangel på både offentlig og privat kapital.

De landsdekkende etablerertilskuddene må gis et løft
I bildet for tidligfasekapital inngår også tilskuddsordninger som FORNY-ordningen i Forskningsrådet og de landsdekkende etablerertilskuddene i Innovasjon Norge. Sistnevnte ordning fungerer godt, men er dessverre så underdimensjonert at den ikke gir noen større effekt. Det gir ikke mening å ha en landsdekkende ordning for nyetableringer av vekstbedrifter med en ramme på kun 20 millioner kroner. Erfaringene fra de siste årene viser at de landsdekkende etablerertilskuddene er et effektivt virkemiddel for å realisere flere innovative prosjekter. Derfor bør ordningen styrkes til opp mot 150 millioner kroner per år. Alternativt bør det etableres et tilsvarende landsdekkende virkemiddel som er rettet mot bedriftenes første fase.

Det er verdt å merke seg at da ordningen som ledd i finanskrisetiltakene i 2009 fikk tilført 150 millioner kroner og i 2010 fikk 50 millioner kroner, så medførte dette ikke en nedgang i kvalitet. Nitti prosent av de gjennomførte prosjektene ble vurdert som innovasjon på internasjonalt nivå, som er det høyeste av Innovasjon Norges fire nivåer på innovasjonshøyde.

Disse prosjektene utgjør i mange tilfeller grunnlaget for å etablere selskaper som senere inngår i inkubatorvirksomheten til innovasjonsselskapene, hvor de utvikles videre med hjelp av kompetansestøtte og privat kapital. I Finland har man etablert en ordning med såkalt «fast track», tilgang på både tilskudd og eierkapital for de mest lovende teknologibedriftene, gjennom den såkalte «VIGO-ordningen». En tilsvarende «fast track» kunne etableres i Norge ved at virkemiddelaktørene etablerer avtaler med innovasjonsselskaper med investeringskompetanse.

Mer entreprenørskap i utdanningen
Entreprenørskap i utdanningen er et sterkt virkemiddel for å yrkesrette utdanningen, og det er viktig for å få flere til å satse på å etablere egen bedrift. Entreprenørskap er nå nedfelt i læreplaner både for grunnskole og videregående opplæring. Ungt Entreprenørskap tilbyr tilpassede entreprenørskapsprogrammer fra grunnskole til høyere utdanning og er en pådriver for det langsiktige arbeidet med å fremme entreprenørskap i Norge. Utdanningssystemet på alle nivåer må i større grad bidra til gjennomføringen av entreprenørskapsprogrammer.

Kontakt oss

Jan-Bertil Lieng

Politisk rådgiver

Region

jan-bertil.lieng@nho.no
Telefon
23088314