Dette mener NHO om forskning og innovasjon

Næringslivets utførte forskning og utvikling 2 prosent innen 2030.

Publisert 13.09.13

Forskning og innovasjon

Norge må bruke mer av sine ressurser til forskning og innovasjon, fordi dette styrker bedriftenes konkurranseevne og bidrar til å skape ny aktivitet og nye næringer, som sikrer at norsk økonomi – og velferd – får flere og tryggere ben å stå på.

Næringslivets Hovedorganisasjon har som ambisjon at næringslivets utførte forskning og utvikling (FoU) skal utgjøre 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen 2030. Myndighetenes innsats må ha en størrelse og utforming som sikrer at dette skjer. Det offentlige må gjennom sine midler til universiteter, høyskoler, institutter og øvrige tiltak påse at disse bidrar til en utvikling i næringslivet som leder til at målet om 2 prosent nås innen 2030. En slik innsats fra det offentliges side vil ventelig utgjøre mer enn 1 prosent av BNP.

For å nå dette målet må det satses på tiltak innen flere felt:

Kvalifisert arbeidskraft for forsknings- og innovasjons-Norge
Dette gjelder særlig økt satsing på naturvitenskapelig og teknologisk utdanning og forskning ved universiteter og høyskoler. Finansieringsmodellen for forskning ved de høyere lærestedene bør gjennomgås med sikte på å fremme kandidatproduksjon og forskning innen fagfelt som er av særlig betydning for næringslivet.

Et skatteregime som fremmer forskning og innovasjon
Skatteinsentivet for bedriftenes forskning og utvikling – SkatteFUNN – er en god ordning som kan gjøres enda bedre, ved for eksempel å fjerne taket på timesatsen på 530 kroner og heve maksimumsbeløpet for fradragsberettigede prosjektkostnader til 30 millioner kroner.

En kraftig opprustning av brukerstyrte programmer
Dette gjelder blant annet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), der bedrifter fra alle bransjer kan søke om midler. Mange gode prosjekter blir avvist på grunn av stramme budsjettrammer. Rammen for BIA kan med fordel økes fra dagens ramme på rundt 400 millioner til 700 millioner kroner.

Et ledende land innen innovative offentlige anskaffelser
Det bør etableres en tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser som kan redusere risikoen for offentlige etater som vil foreta særlig krevende innovative innkjøp.

Global Centres of Expertise (GCE)
Det bør etableres to eller tre tunge teknologisentre innen områder der Norge har særlige forutsetninger for å utvikle internasjonalt ledende spisskompetanse. Et av disse sentrene bør knyttes til utnyttelse av havrommet (Ocean Space Centre). Et annet bør relateres til forskning innen biomedisin og livsvitenskaper, der mye ligger til rette i Oslo-området.

STIM-EU
Norge vil delta for fullt i EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon – Horisont 2020. Det er viktig at Norge utnytter deltagelsen i Horisont 2020 best mulig, blant annet gjennom økt engasjement fra næringslivet. Forskningsrådets stimuleringsordning overfor forskningsinstituttene i EU-programmene – STIM-EU – bør styrkes, slik at instituttene i større grad kan få flere norske bedrifter til å delta i EU-prosjekter.

 

Bedre tilgang på landsdekkende tilfasekapital for vesktbedrifter
Mangelen på tidligfasekapital som investeres i tidlige og risikofylte faser av en vekstbedrifts utvikling, er et velkjent og vedvarende problem. Kapitalmangelen er alvorlig både for den enkelte entreprenør, men også for samfunnet. En vedvarende mangel hindrer vekst, fornyelse og omstillingsevnen i næringslivet. Nye bedrifter har naturlig nok problemer med tilgang på kapital på grunn av høyere risiko. Grunnen til at private investorer unngår slik risiko er ikke vanskelig å forstå, men resulterer likefullt i lavere investeringer i innovative og nyetablerte bedrifter, og samfunnet går glipp av nye vekstbedrifter. Offentlige virkemidler bør bidra med økt finansiell støtte der markedet ikke kan forventes å ta seg av.