Økt innovasjon i eksisterende næringsliv

NHO vil styrke de beste virkemidlene for innovasjon i næringslivet. Det bør etableres en ny ordning for pilot- og demonstrasjonsprosjekter, samt legges til rette for mer innovasjon i offentlige anskaffelser.

Publisert 13.09.13

Forskning og innovasjon

Hoveddelen av innovasjonsaktiviteten i næringslivet skjer i etablerte bedrifter. Samspillet mellom leverandør og oppdragsgiver skaper ofte en god dynamikk som resulterer i nye produkter og tjenester. For å finne de gode løsningene er det ofte nødvendig med nær kontakt til forsknings- og fagmiljøer. Mesteparten av den daglige innovasjonen finner sted uten
offentlig støtte, men virkemiddelapparatet kan ofte ha en viktig utløsende rolle.

Næringslivet finansierer selv over tre fjerdedeler av FoU-aktiviteten, mens mindre deler av finansieringen hentes fra utlandet eller offentlige FoU-bevilgninger. Det finnes en rekke bedriftsrettede ordninger og programmer i virkemiddelapparatet som fungerer svært godt, mens andre er mindre treffsikre eller har andre mål enn å bidra til innovasjon. NHO ønsker å fremme de virkemidlene som gir mest innovasjon gjennom å styrke landsdekkende ordninger, slik at prosjektene med høyest innovasjonsgrad får støtte, uavhengig av hvor i landet de befinner seg.

Det er etter hvert gjort mange undersøkelser som dokumenterer virkningen av de forskjellige støtteordningene. Virkemidler som er dokumentert effektive og skaper innovasjon i næringslivet bør videreutvikles. Et viktig element er dessuten at de bidrar til å utløse mest mulig privat risikokapital.

I det følgende gjennomgår vi de ordningene som vi mener bør videreutvikles og styrkes. I tillegg foreslår vi opprettelsen av en ny pilot- og demonstrasjonsordning kalt Pilotinvest.

Pilotinvest
Vellykket innovasjon krever ofte større investeringer i den
krevende kommersialiseringsfasen. Gjennom pilot- og
demonstrasjonsprosjekter kan man bevise for markedet at nye konsepter og teknologiske løsninger fungerer bedre enn
eksisterende teknologier. Det er en viktig måte å verifisere større konsepter før markedsintroduksjon.

Det finnes allerede liknende støttemuligheter i både IFU/OFU-ordningen og BIA-programmet, men rammene og innretningen skaper begrensninger for større pilotprosjekter. Disse ordningene skal samtidig dekke tidligere, og mer forskningstunge utviklingsfaser, se under. Det finnes et stort potensial for å utløse flere radikale innovasjoner som er kostnadskrevende å realisere, men i dag finnes det få offentlige virkemidler for denne typen prosjekter.

De siste årene har aktører som Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge hver for seg åpnet for støtte til enkelte større pilotprosjekter, spesielt innenfor miljøteknologi. Dette er positivt, men det er i tillegg behov for en permanent pilot- og demonstrasjonsordning for alle næringer. Dette vil være et viktig ledd i en kommersialiserings- og industrialiseringsstrategi som også ivaretar vanskelig kopierbare konkurransefortrinn basert på langsiktig kunnskapsoppbygging. Det er gledelig at Regjer-ingen er inne på samme tanker i «Verktøy for vekst» (2012).

En konkretisering av en slik ordning kunne hete PILOTINVEST og bør være tilgjengelig for alle næringer. Det kan ses på som et ledd i en «Invest in Norway-strategi», da pilotanlegg fører med seg kunnskapsintensive arbeidsplasser i både FoU og produksjon som tåler et norsk kostnadsnivå. Det er mindre viktig om det er norske eller utenlandske eiere som står bak. Realisering av PILOTINVEST bør skje i en naturlig arbeidsdeling mellom Innovasjon Norge og SIVA. Innovasjon Norge bør bruke sitt internasjonale apparat til å markedsføre norske miljøer og bidra med deler av finansieringen, mens SIVA kan identifisere og tilrettelegge for etablering av større pilot- og demonstrasjonsanlegg.

Gitt at pilotprosjektene ligger nærmere markedsintroduksjon, bør denne ordningen utformes slik at den private andelen av finansieringen er høyere, i henhold til statsstøtteregelverket. Poenget med ordningen er at den eksplisitt skal utløse private investeringer og legge til rette for økt industriell aktivitet i Norge. Rammen for en slik ordning bør innledningsvis settes til 500 millioner kroner per år, og en gradvis utvidelse bør vurderes ut ifra etterspørsel og resultater på noen års sikt. I særskilte tilfeller bør ordningen raskt kunne kapitaliseres opp for å utløse spesielt store prosjekter.

Den landsdekkende innovasjonslåneordningen
Den landsdekkende innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge er en god hjelp til å gire opp investeringer i mer risikofylte prosjekter. Rammene for denne ordningen bør vurderes ut ifra konjunkturbildet generelt, og bankenes aktuelle utlånspraksis spesielt. Innovasjonslåneordningen går ut på at bedrift-ene låner penger av Innovasjon Norge til innovasjonsprosjekter, og bedriftene betaler tilbake lånene med rente. NHO mener at rammen for innovasjonslåneordningen bør økes permanent fra dagens nivå på 500 millioner kroner per år til 1 milliard kroner per år, og at ordningen med fordel kan økes på en rask og fleksibel måte når det oppstår akutte situasjoner som under finanskrisen i 2008. Innovasjon Norges låneordninger skal evalueres, noe NHO vil følge tett.

SkatteFUNN
Siden 2002 har Norge hatt et skatteinsentiv for bedriftenes forskning og utvikling som først og fremst kommer små og mellomstore bedrifter til gode. Flere evalueringer viser at SkatteFUNN-ordningen mobiliserer til økt bruk av FoU blant mindre forskningsintensive bedrifter i bredden av næringslivet. En nyere studie av Møen og Rybalka viser dessuten at SkatteFUNN-prosjekter er mer innovative enn prosjekter som har fått støtte av andre ordninger, til tross for et lavere formelt FoU-innhold i SkatteFUNN-prosjektene. Det finnes et ytterlig-ere potensial for mobilisering, men da må SkatteFUNN-ordningen forbedres gjennom å fjerne timesatsen på 530 kroner, samtidig som fradragsprosenten økes med 18/20 prosent til 25 prosent. Det bør også innføres et felles maksimumsbeløp for prosjektkostnader på 30 millioner kroner som indeksjusteres fortløpende.

Forskningsintensive unge bedrifter (FUB)
SkatteFUNN-ordningen bør gjøres mer gunstig for forskningsintensive, unge bedrifter (FUB), det vil si bedrifter som er opptil åtte år, og hvor FoU utgjør minst 15 prosent av driftsutgiftene. For disse bedriftene bør støttesatsen økes fra 20 til 25 prosent og taket heves til 45 millioner kroner.

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
BIA-programmet i Forskningsrådet er en åpen konkurranse-arena hvor prosjekter fra ulike områder konkurrerer om å få støtte på grunnlag av forskningskvalitet, innovasjonsgrad og verdiskapingspotensial. Prosjektene organiseres av konsortier hvor bedrifter og forskningsmiljøer samarbeider, men prosjekt-ene er initiert av næringslivet og drivkraften ligger i bedrift-
enes egne strategier og behov. Mange gode prosjekter blir avvist på grunn av stramme budsjettrammer. NHO mener rammene bør økes fra dagens nivå på 375 millioner kroner til
1 milliard innen 2015.

Industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU)
En IFU/OFU-kontrakt gir støtte til samarbeid hvor en liten og mellomstor leverandør forsker frem eller utvikler en løsning for en annen bedrift eller offentlig kunde. Dette er en velfungerende ordning som utløser en sterk innovasjonsdynamikk. Det har i flere år vært et betydelig antall kvalifiserte søkere som ikke får støtte på grunn av begrensede rammer. Innen 2015 bør den totale rammen for IFU/OFU-ordningen være på 600 millioner kroner.

Nærings-Ph.D.-ordningen
Gjennom ordningen får kandidater mulighet til å ta doktorgradsutdanning i samarbeid mellom bedriften og en grads-
givende institusjon. Nærings-Ph.D. er en god arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet, samt en god ordning for bedriftene for å få økt sin forskningsevne. Ordningen bidrar også til å øke tilgangen på teknisk kompetanse på doktorgradsnivå. Mens rekrutteringen til tekniske doktorgrader er svært lav i den tradisjonelle utdanningsveien, er halvparten av kandidatene innen nærings-Ph.D.-ordningen innen realfag eller teknologi. Det har vært rask vekst i interessen for ordningen siden den ble startet opp i 2008. Ordningen bør gjøres rettighetsbasert.

Immaterielle verdier og rettigheter
En viktig forutsetning for å kunne utløse kommersialiseringspotensialet i et innovasjonsprosjekt er at forholdet til immaterielle rettigheter er håndtert på en bevisst måte. Ved å sikre seg enerett til immaterielle rettigheter som patent, varemerke og design gjør bedriftene seg mer attraktive når kapital skal reises. Immaterielle rettigheter handler ikke bare om å beskytte enerettigheter, men også om kapitalreising, å tilføre produkter vesentlig merverdi og om å posisjonere seg i krevende markeder.

Design er et stadig viktigere redskap for å fremme innovasjon. Særlig i den industrielle utviklingen av nye produkter er design nyttig og bidrar til å øke norsk næringslivs konkurranseevne. Norsk Designråd spiller en viktig rolle for å fremme bruk av design som et strategisk innovasjonsverktøy i næringslivet. Organisasjonens innovasjonsprogrammer bør styrkes i samspill med næringslivet og resten av virkemiddelapparatet.

Patenteringstilbøyeligheten er lav i Norge sammenliknet med våre naboland. En grunn er at det er kostbart å beskytte sitt patent. Dette rammer særlig SMB-er. Regjeringen bør derfor utrede en forsikringsordning for patentsøksmål, eventuelt utvidet til forsvar av andre immaterielle rettigheter. Her bør det være en form for offentlig involvering og tilrettelegging. Undersøkelser avdekker for lav kompetanse og bevissthet om immaterielle rettigheter blant norske bedrifter. I 2006 avga et rådgivende kompetanseforum oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet en rapport med tiltaksplan for økt kompetanse om immaterielle rettigheter. Ett av de foreslåtte tiltakene var at kunnskap om immaterielle rettigheter må inn på timeplanen i juridiske, økonomiske og tekniske fag. Dette er ikke gjort, og bør gjennomføres så snart som mulig. For norske bedrifter er det avgjørende å sikre like gode rammevilkår – administrative som økonomiske – som sine konkurrenter på det internasjonale markedet. Norsk regelverk må derfor harmoniseres med EUs regelverk – også utover det regelverk vi er forpliktet til i henhold til EØS-avtalen.

Innovasjon for å løse samfunnsutfordringene
NHO ønsker å understreke at innovasjon er særdeles viktig også i offentlig sektor. En mest mulig effektiv offentlig sektor er nødvendig ikke bare for oss innbyggere generelt, men også for å stimulere til god næringsutvikling og verdiskaping. Det er viktig med rask saksbehandling, god rådgivning, god infrastruktur og at syke arbeidstakere får rask og god behandling – kort sagt at de offentlige tjenestene fungerer best mulig. Også det offentlige må derfor stadig omstille seg, ta i bruk ny teknologi og finne brukervennlige løsninger.

Næringslivet er allerede en viktig samarbeidspartner for å bidra til en mer innovativ offentlig sektor. Offentlig sektor kan også være en viktig pådriver for innovasjon i næringslivet. Det offentlige kjøper hvert år tjenester og produkter fra næringslivet for om lag 400 milliarder kroner. Dessverre brukes bare en liten andel av denne summen til å fremme mer innovative løsninger. Det er ikke nødvendigvis lett å utarbeide et offentlig anbud. Det kan være mange måter å løse et problem på og vanskelig å ha oversikt over forskjellige tekniske løsninger. Saksbehandlere i kommuner eller offentlige etater har ikke alltid den nødvendige kompetanse til å vite nøyaktig hva de skal be om når de lager en anbudsbeskrivelse. Derfor har offentlige anbud en tendens til å satse på trygge, men gamle løsninger, fremfor å stimulere til nye og fremtidsrettede løsninger. Vi mener at offentlige anbud i langt større grad må stimulere til innovasjon.

NHO og KS (Kommunenes Sentralforbund) etablerte i 2010 et Nasjonalt program for leverandørutvikling, for å utvikle en metodikk for innovative offentlige anskaffelser og en arena hvor offentlige virksomheter møter private leverandører. Programmet har en tidshorisont på fem år og skal fremme:

  • Innovasjon gjennom mer aktiv bruk av offentlige anskaffelser.
  • Kompetanse om innovative offentlige anskaffelser.
  • Gode eksempler som bidrag til flere innovative offentlige anskaffelser.

Erfaringen er at etablering av møteplasser mellom innkjøpere og leverandører i en tidlig fase i innkjøpsprosessen skaper gode markedsplasser og bedre vilkår for innovasjon. Det handler blant annet om å redusere usikkerhet og skape trygge rammer for samhandling innenfor rammene av regelverket for offentlige anskaffelser. Programmet bidrar til å heve bestillerkompetansen og markedskompetansen i offentlig sektor samtidig som leverandører får bedre kunnskap om det offentliges behov. Det er en vinn-vinn situasjon som gjør bedriftene i stand til bedre å tilby innovative løsninger som løser samfunnets behov.

Innovasjon Norge har etablert en nyttig ordning med Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU). Dette programmet skal støtte dynamikken mellom offentlige virksomheter og private leverandører og er et av få virkemidler for innovative offentlige anskaffelser. Denne ordningen bør styrkes.

Det er positivt at Regjeringen skal legge frem en egen strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. I «Opptrapping 2030» presenterte NHO flere tiltak for at Norge skal bli et ledende land innen innovative offentlige anskaffelser. Tiltakene skal sørge for forbedring av innkjøpskompetanse og leverandørutvikling, samt innføring av ordninger som fremmer risikovilje og mål om innovasjon og kvalitet hos innkjøp-ere og leverandører. Risikoavlastning vil gi sterkere insentiver for økt utvikling av innovative løsninger for offentlig sektor. Gjennomføring av disse tiltakene bør være et naturlig første skritt i Regjeringens strategi.

Kontakt oss

Jan-Bertil Lieng

Politisk rådgiver

Region

jan-bertil.lieng@nho.no
Telefon
23088314