AVISINNLEGG

Styrk næringsrettet forskning

De siste to årene har det vært en bekymringsfull realnedgang i næringsrettet forskning på statsbudsjettet. Dette må nå snus til en kraftig vekst. Vi har ordninger som virker – bruk dem mer.

Artikkelforfatterne: Tore Ulstein, president i NHO, og Unni Steinsmo, konsernsjef i SINTEF.

Publisert 31.10.13

Forskning og innovasjon

Av Unni Steinsmo, konsernsjef i SINTEF, og Tore Ulstein, president i NHO

Det er viktig at vi satser enda sterkere på anvendt, næringsrettet forskning, som bygger opp ny kunnskap og skaper konkrete innovasjoner i næringslivet. Vi tror særlig et nært samarbeid mellom høyskoler og næringslivet i regionene – tilknyttet gode og levedyktige klynger og basert på ny og banebrytende kunnskap generert ved våre etablerte forskningsinstitutter og universiteter, vil ta oss et langt skritt i konkurransedyktig retning.

Vår klare anbefaling til regjering og Stortinget er å satse på tiltak som vi vet fungerer

Prosjekter i kø
Vår klare anbefaling til regjering og Stortinget er å satse på tiltak som vi vet fungerer. For eksempel Norges forskningsråds program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). I et spleiselag finansieres prosjekter som gir høy verdiskaping for de bedriftene som deltar og for samfunnet. I NHO og SINTEF vet vi at det står en rekke svært gode BIA-prosjekter i kø, som ikke blir realisert fordi pengene mangler.

SkatteFUNN er en annen ubyråkratisk ordning som må styrkes. Den gir skattefradrag for investeringer i forskning, og bidrar til at en rekke små- og mellomstore bedrifter gjennomfører innovasjons-prosjekter.

Næringslivet tar ansvar
I løpet av de siste 30 årene har bedriftenes andel av den samlede forsknings- og utviklingsinnsatsen i Norge økt – fra en tredjedel til nærmere halvparten i dag. Rundt 80 prosent av denne veksten har bedriftene betalt for selv.

Det er ikke bedriftene det skorter på, som enkelte politikere hevder. Fra 2011 til 2012 var det en realvekst i næringslivets forskning og utvikling på tre prosent, samtidig som forskningsstatsbudsjettet stod på stedet hvil med en realvekst på 0,3. I de siste to årene har det vært en bekymringsfull realnedgang i næringsrettet forskning på statsbudsjettene. Dette må nå snus til en kraftig vekst.

Teknologi står helt sentralt for å løse store utfordringer og for å sikre konkurransekraft. Det er et globalt kappløp om å ligge i front, og Norge må delta i dette kappløpet. Mange norske bedrifter opererer i globale verdikjeder, og vi vet at midler til forskning er avgjørende for lokalisering av virksomhet.

Fremtidig vekst
Myndighetene må nå bidra i langt større grad. Regjeringen understreker i sin tiltredelseserklæring at den vil vektlegge generasjonsperspektivet i politikken og skape varige verdier for vårt samfunn og for kommende generasjoner.

8. november kommer tilleggsproposisjonen, som er H/Frp-regjeringens endringer til det rødgrønne budsjettforslaget for neste år. Selv om regjeringen har kort tid og begrenset handlingsrom, har vi forventninger til at den i alle fall viser en tydelig retning allerede i sin første prøve.

Når vi etterlyser mer næringsrettet forskning, dreier ikke det seg om at særinteresser vil ha mer penger. Dette handler om kunnskapslandet Norge, om å skape nye arbeidsplasser og et fremtidig velferdssamfunn.

(Innlegget stod først på trykk i Aftenposten 31. oktober 2013.)