KRONIKK

Tid for omstillinger

Bedriftene må tilpasse seg for ikke å bli akterutseilt, skriver styreleder i NHO Møre og Romsdal.

Karl Inge Rekdal, styreleder, NHO Møre og Romsdal

Publisert 29.05.15

Forskning og innovasjon

Bedrifter og andre virksomheter eksisterer fordi de skal skape verdier for sine interessenter. Enhver bedrift med ønske om en lovende fremtid jobber kontinuerlig med forbedringer, produktutvikling og andre justeringer som øker produktiviteten og evnen til å være en aktør i markedet. Endringene blir drevet fremover av behovet for stadig smartere løsninger og konkurransen om å finne de smarteste løsningene. Til syvende og sist handler det om at folk ønsker et bedre liv, bedre produkter, flere varer/tjenester og mer miljøvennlige produkter. Og bedriftene må tilpasse seg for ikke å bli akterutseilt, da kommer andre med bedre løsninger på banen og tar over kundene.

Fra tid til annen tvinger summen av alle de små endringene frem større omstillinger. Fordi folks behov og ønsker har endret seg mye over tid blir det et akkumulert behov for å ta noen større og mer strukturelle grep. I en bedrift kan en slik større omstilling bety at man satser på helt nye produkter enn tidligere. Det er imidlertid ikke bare i næringslivet slike omstillingsbehov melder seg. Også offentlig sektor har behov for å revurdere sine strukturer fra tid til annen gjennom reformer. Kommunereformen er et godt eksempel.  

Ønsker endringer

Omstilling oppleves ikke nødvendigvis som spesielt moro for den som berøres, verken i næringslivet eller i offentlig sektor. Mange vil oppleve at deres trygghet og posisjon fra det gamle systemet trues. Men alternativet til omstilling og utvikling er stagnasjon. De aller fleste ønsker endringer, enten det gjelder mer miljøvennlige biler, nytt design på kjøkkenet, fleksibelt opptak i barnehagene, høyere reallønn, raskere veibygging eller nok sykehjemsplasser. Konsekvensen av disse ønskene og kravene om endring, medfører at noen andre må omstille seg for å jobbe annerledes enn de gjør i dag.

Oljelandet Norge har også fått en bråvekker gjennom halvert oljepris. Noe har endret seg i oljemarkedet globalt på en måte som gjør at vi som nasjon blir tvunget til å tenke på omstilling. Mange snakker om «hva vi skal leve av etter oljen», men heldigvis virker det ikke som om omstillingen vår trenger å bli så brutal. Det er ikke snakk om et enten eller, men at nasjonen bør utvikle flere, solide ben å stå på økonomisk. Samtidig er det ingen lett oppgave. De fleste omstillingsprosesser blir ikke akkurat slik man forutså, og kanskje er nettopp dette en viktig innsikt for å sikre den utviklingen landet vårt trenger fremover. Omstillingen bør skje «nedenfra og opp».

Omstilling i næringslivet

For næringsutviklingen innebærer en «nedenfra og opp»-strategi at politikerne nasjonalt er forsiktige med å peke ut hva som skal bli de nye vinnernæringene. Historisk har det vist seg vanskelig å spå. Dessuten kan mye god innovasjon skje ved å se muligheter på tvers av bransjene. For eksempel når Kleven henter inspirasjon til robotisering fra Ekornes som igjen henter inspirasjon fra bilindustrien, og bilindustrien på sin side kjøper deler fra norske bedrifter med utspring fra våpenindustrien. I et slikt sammenvevd inspirasjonsmønster er det vanskelig å fatte politiske vedtak om hvem som er viktigst. Bransjene og enkeltbedriftene må selv finne sammen og utvikle seg, både internt i bransjene og på tvers. Konkurransedyktig verdiskaping i Norge må utvikles gjennom økt produktivitet, samt utvikling av kompetanse og kommersiell innovasjon.

I Møre og Romsdal er vi svært heldige. Vi har tunge bransjesammenslutninger som for eksempel GCE Blue Maritime Cluster, LEGASEA Biomarin Cluster, Norwegian Rooms og Møbelkraft AS og iKuben. Alle er et resultat at bedriftene selv har tatt initiativ «nedenfra og opp» for å gå sammen om å skape en innovasjonskraft som er større enn hver enkelt bedrift. I tiden fremover, med store behov for innovasjon og omstilling, er vi i en særstilling her i fylket ved å ha disse aktørene som felles verktøy til å bistå i prosessen, slik at hver enkelt bedrift slipper å bære lasset alene. Det er all grunn til å forvente at noe av landets videre suksessoppskrift vil kunne ha sitt utspring fra disse miljøene og bedriftene i vårt fylke.

Omstilling i kommunene

For å sikre at næringspotensialet i fylket vårt tas fullt ut, trenger vi også kommuner som viser offensiv vilje til omstilling. Kommunene har mange viktige tjenester som bidrar til at lokalsamfunnene fungerer godt. Dette er også viktig for bedriftene som er avhengig av å tiltrekke seg personer som ønsker å bo der bedriftene holder til. Kommunene har også en svært viktig oppgave som samfunnsutvikler, ikke minst gjennom å gjøre et grundig arbeid med strategiene for hvordan man skal lykkes med denne samfunnsutviklingen lokalt. Også i prosessene med å utmeisle og gjennomføre disse utviklingsstrategiene er det viktig å ha en «nedenfra og opp»-tilnærming, ikke minst i arbeidet med kommunereformen.

Kommunene i fylket vårt kan gjennom sin omstillingsprosess i kommunereformen bidra til å sikre grunnlaget for de lokale bedriftenes omstilling og videre suksess. Men da må arbeidet med kommunereformen i hver enkelt av dagens kommuner ta utgangspunkt i lokale aktørers behov. Kommunene må tidlig i prosessen ut og spørre i lokalsamfunnet sitt: Hva er flaskehalser for bedriftenes utvikling? Hva er viktige suksesskriterier for bedriftene fremover? Er det noe av dette en kommune kan legge til rette for? Finnes det hindre for nyetableringer? Hvordan sikrer vi at nye ideer fanges opp og får grobunn? Hvilke behov har kultur- og fritidsaktørene i lokalsamfunnet hvis de skal utvikle enda bedre tilbud? Osv.

Svaret på hvem man bør slå seg sammen med, bør ligge i hvem man best kan løse disse behovene sammen med. Det er totaliteten av næringsliv, frivillig sektor og offentlig tjenestetilbud som skaper et godt lokalsamfunn, og det er gjennom en tidlig dialog mellom de lokale aktørene at man kan avdekke hvordan en ny, større kommune må se ut for å legge til rette for ønsket utvikling.

Utnytte muligheten

Selv om svært få synes omstillingsprosesser er spesielt moro, er det også få som ønsker seg tilbake når resultatene av endring til det bedre viser seg. I fylket vårt har vi et fantastisk grunnlag til å lykkes med å komme positivt ut av den omstillingsprosessen landet vårt går inn i, men det vil kreve at bedriftene, bransjenavene og kommunene våre er offensive basert på det grunnlaget vi har per i dag. Hvis ikke er det bare et spørsmål om tid før andre lykkes bedre, tar over ledertrøya og leverer de nyvinningene folk vil ha.