Verdensledende på bioøkonomi

Med riktig satsing kan Norge bli verdensledende på bioøkonomi, også utover marin sektor. Det mener et bedriftsutvalg som fredag overleverte sine innspill til regjeringen.

Fiskeriminister Per Sandberg, statsminister Erna Solberg og landbruksminister Jon Georg Dale tar imot rapporten fra utvalgsleder Tore Remman og næringspolitisk direktør i NHO, Ingebjørg Harto.

Publisert 11.03.16

Forskning og innovasjon, Energi og klima

NHOs «bioøkonomipanel» ble etablert høsten 2015, for å drøfte mulighetene og utarbeide en strategi for et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv basert på biologisk fornybare ressurser.

Det var resultatet av dette arbeidet som i dag ble overlevert som innspill til Regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for bioøkonomi. Et arbeid som løftes så høyt av regjeringen at både statsminister Erna Solberg, fiskeriminister Per Sandberg og landbruks- og matminister Jon Georg Dale stilte ved overleveringen.

NHOs Bioøkonomipanel

  • NHOs Bioøkonomipanel er oppnevnt av styret til NHO
  • NHO koordinerer arbeidet sammen med NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge. Abelia, Norsk Industri og BNL er også med i sekretariat og ressursgruppene til panelet.
  • NHOs Bioøkomipanel jobber parallelt med regjeringen som skal legge frem sin egen strategi for Bioøkonomien.

Panelet består av

    • Tore Remman, Nutrimar AS (leder)
    • Siv Østervold, Hordafor AS
    • Egil Olsvik, Nortura BA
    • Nils Vagstad, NIBIO
    • Øyvind Fylling-Jensen, NOFIMA
    • Ole Kristian Hjelstuen, Inven2
    • Gudbrand Rødsrud, Borregaard ASA
    • Olav Veum, Norges Skogeierforbund
    • Edel Elvevoll, UiT

Bioøkonomi er, kort fortalt, produksjon av fornybare biologiske ressurser, til for eksempel mat, fôr, kjemikalier, ingredienser, materialer, farmasøytiske produkter og bioenergi.

Norge er allerede verdensledende innenfor marin sektor, men vi er i startgropa når det gjelder å utvikle en rekke nye produkter. I tillegg kan vi øke volumene sterkt gjennom nye dyrking av nye arter som for eksempel alger og tang, nye høstingsstrategier og vekst i havbruksproduksjonen.

Stort behov av fornybart

- Vi har en utvikling med økende befolkning, velstandsvekst og klimautfordringer. Vi kommer til å se skrikende behov for mer fornybar produksjon av både mat, energi, materialer, osv. Vi er sikre på at bioøkonomien vil få svært stor betydning globalt. Men også nasjonalt, fordi Norge råder over store ressurser til lands og i havet, kanskje mer enn mange er klar over, sier utvalgsleder Tore Remman i Nutrimar AS.

- Utvalget er helt enige om at det er store muligheter for nasjonen. Og skal vi lykkes, må vi spille sammen. Vi kan ikke bare prate om omstilling og «grønt skifte», vi må også gi det et konkret innhold. Det bidrar vil til nå.

Blått og grønt samarbeid

Remman mener vi trenger et sterkt samarbeid mellom grønne og blå næringer i Norge. Et godt eksempel på det er tømmer til produksjon av fôringredienser. Det kan bidra til at Norge ikke bare er verdensledende på havbruksproduksjon og fiskefôrproduksjon, men også blir en nettoeksportør av fôringredienser som vi i dag importerer. Motsatt ser man for seg at i fremtiden kan man bruke restråstoff fra sjømatproduksjon til dyrefôr.

- Dette er nærmest et kinderegg: Vi trenger mat, verdiskaping og lavere klimautslipp. Bioøkonomi svarer på dette, sier Ingebjørg Harto, direktør for næringspolitikk i NHO. - Og Norge har store fordeler, i både hav, fjord, skog og jord. Fortrinnene må utnyttes klokt.

Ubegrenset potensial

Harto er opptatt av de store fremtidige mulighetene her: - Det er nærmest ubegrenset potensial, særlig ved å koble ressurser og kompetanse på land sammen med hav. Mens våre petroleumsressurser er begrensede, er det menneskelige ressurser som arbeidskraft, kunnskap og kapital – og fantasi – som begrenser vår satsning på bioøkonomien, ikke naturressursene.

Rapporten viser også store fremtidige muligheter innen helse og farmasi, trebaserte byggematerialer og bioprosessering – for eksempel med bioplast og bioenergi.

I Norge sysselsetter bioøkonomien i dag om lag 140 000 personer og har en produksjonsverdi på 303 milliarder kroner. I tillegg kommer ringvirkninger som sysselsetting i annen industri, tjenesteytende næringer og i offentlig forvaltning. Potensialet er imidlertid betydelig større.