Derfor er Brexit dårlig nytt for norsk næringsliv

- Dette skaper stor usikkerhet for bedriftene, sier Tore Myhre, direktør for internasjonalisering og Europa-politikk i NHO.

Londonbuss og businessmenn

Britene melder seg av EU. Illustrasjonsfoto: iStockPhoto.

Publisert 16.06.16

Internasjonalt

Fredag morgen ble det klart at et knapt flertall har stemt for at Storbritannia skal melde seg ut av EU.

Statsminister David Cameron fra det konservative partiet har sagt at Regjeringen vil følge resultatet fra avstemningen. 

Men hva betyr Brexit for Norge og norsk næringsliv?

Tore Myhre, direktør for internasjonalisering og Europa-politikk i NHO: Dette skaper stor usikkerhet for bedriftene. Dette rammer selvsagt først og fremst britisk næringsliv, men indirekte også Norge og norsk næringsliv. Det vil gå flere år før Storbritannia får en ny avtale på plass. Dette skaper stor usikkerhet for alt næringsliv - også det norske. Det vil være svært uheldig at EUs indre marked brytes opp og blir mindre. En lavere vekst i Storbritannia betyr mindre muligheter for norske bedrifter. Også europeisk økonomi vil kunne lide, noe som slår inn på norsk økonomi siden vi er så sammenvevd med EU.

Tore Myhre, avdelingsdirektør Internasjonalisering og europapolitikk, NHO. Foto: NHO

#205

Blir det mindre interessant for norske bedrifter å investere i Storbritannia når de står på utsiden? I så fall: hvorfor?

Tore Myhre: Vi vil tro at bedriftene vil nøle med å investere i Storbritannia når de står utenfor EU. Hvis det er noe bedrifter avskyr aller mest, så er det usikkerhet. Det vil ta lang tid for Storbritannia å forhandle en ny avtale med EU og i denne perioden vil det være svært stor usikkerhet om rammebetingelsene. På lenger sikt vil det antagelig være mindre interessant for norske bedrifter å investere i Storbritannia. For noen bedrifter er det et argument å være i et EU-land, ettersom det gir enda bedre tilgang til det indre marked enn kun å være i Norge. Denne fordelen vil falle bort når britene melder seg ut, og mange vil nok heller velge andre EU-land for sine investeringer.

Det kan være mulig å forstå hvorfor en utmeldelse er dårlig økonomisk for britene. Men hvordan kan det påvirke europeisk økonomi og verdensøkonomien?

Tore Myhre: EU har slitt med økonomien etter finanskrisen. Vi har problemene med Hellas, lav økonomisk vekst, høy arbeidsledighet og flyktningesituasjonen, for å nevne noen utfordringer. EUs ledere arbeider med et ambisiøst reformprogram, men må hele tiden forholde seg til akutte kriser som tar oppmerksomheten bort fra reformarbeidet. Det EU trenger aller minst akkurat nå er enda en intern krise. En utmeldelse av EU er svært komplisert fordi landene er svært sammenvevde gjennom lover og institusjoner. EU vil måtte forhandle i årevis om en løsning med Storbritannia.

Siden Storbritannia er en av EUs største økonomier vil EU dessuten miste økonomisk tyngde på verdensarenaen når Storbritannia går ut. EUs indre marked vil bli mindre og vi vil miste en liberal røst internt. Vi er ofte glade for at Storbritannia er en forkjemper for mindre byråkrati og mer marked i EU, og de sørlige landene som ofte er forkjempere for mer stat, vil kunne få større gjennomslag. 

Les også: NHO har fortsatt tro på EU

Når britene går ut av EU, kan EØS-modellen være noe for dem? Og kan ikke et britisk utenforskap gi Norge muligheter? At vi står sterkere sammen med Storbritannia på utsiden av EU, og kan forhandle frem bedre betingelser?

Tore Myhre: Vi er overrasket over at den "norske løsningen" er presentert som et seriøst alternativ fra utmeldingskampanjen i Storbritannia. Det virker ikke som om de har forstått at EØS er noe helt annet enn en vanlig frihandelsavtale, som kun omhandler tollsatser og markedsadgang. I moderne økonomier representerer lover, regler, standarder og byråkrati vel så store barrierer for handel og investeringer som selve tollsatsene. Dette er grunnen til at EUs indre marked er basert på at alle medlemmene har de samme lover og regler. Dette hindrer urettferdig konkurranse slik at bedrifter fra alle medlemslandene har like muligheter i hele EØS-området. Det er derfor Norge har forpliktet seg til å vedta alle lover som er EØS-relevante slik at det indre marked skal fungere.

Det vil være svært pussig om Storbritannia vil være med i EØS og dermed forplikter seg til å innføre alle regler fra Brussel, men gir fra seg muligheten til å bestemme over de samme reglene.

Storbritannia er et av de store landene i EU som i dag har svært stor innflytelse, både gjennom sin stemmeandel i Rådet, gjennom sine valgte representanter i Europaparlamentet og gjennom sin deltagelse i Europakommisjonen.

EU vil ikke la et utenforland kunne velge kun de lover og regler som de liker selv og slippe å ta inn det de ikke liker. Dersom alle skulle opptre slik, vil hele EU rakne. Det eneste alternativet som dermed gjenstår for Storbritannia er en form for tradisjonell handelsavtale som er basert på tollettelser, men med lite regelsamarbeid.

Det vil faktisk kunne være negativt for Norge om Storbritannia skulle ønske å melde seg inn i EFTA. Det vil kunne sette EØS-avtalen i spill og det vil være det verste som kunne skje for Norge. Vi vil garantert ikke få en så god avtale som vi har nå, og det vil være uheldig å bli dratt inn i den negative prosessen som vil omkranse Storbritannias forhandlinger med EU. Det vil være politisk vanskelig for EU å gi Storbritannia en god avtale. Da vil andre land som har sterke nasjonalistiske og populistiske strømninger kunne bli fristet til å gjøre det samme, og det er ingen grunn for Brussel til å oppmuntre til en oppsplitting av EU i en tid der det er større global usikkerhet enn på lenge.