En tredje EØS-vei for Storbritannia?

En tredje EØS-pilar kan være en overgangsordning for britene - som ikke svekker EØS-avtalen og som beholder dem i det indre markedet, skriver Tore Myhre.

DN-faksimile

I Dagens Næringsliv foreslår NHO i dag en tredje pilar i EØS for Storbritannia.

Publisert 18.08.17

Internasjonalt

Av Tore Myhre, avdelingsdirektør i NHO

EØS diskuteres nå seriøst i London som en overgangsordning for Storbritannia. Stemningen har snudd markant etter valget i Storbritannia og en myk brexit er blitt mer sannsynlig. For Norge og norsk næringsliv vil det være en fordel at britene forblir i EUs indre marked. Men vi må samtidig hindre at EØS-avtalen svekkes. De bør derfor ikke bli med i vår EØS-avtale, men finne en egen variant. En løsning kan være å etablere en tredje pilar for britene i EØS.

EØS-avtalen er skjørere enn vi liker

EØS-avtalen er skjørere enn vi liker. Styrkeforholdet mellom EFTA og EØS har forandret seg radikalt fra da avtalen ble forhandlet. Dersom vi åpner opp for reforhandlinger eller lar være å ta inn nye EU-regler, kan dette føre til en svekkelse og i verste fall sammenbrudd av EØS. Dersom Storbritannia benytter EØS som en overgangsordning, vil de ikke ha den samme langsiktige interesse av å bevare avtalen som vi har. Med sitt brede interessespenn og konfliktfylte forhold til EU, må vi regne med at de ikke vil ta inn alt nytt regelverk. EU kan da svare med å suspendere deler av EØS-avtalen.

Problemet er at også Norge vil bli rammet av EUs mottiltak. EFTA-siden må nemlig opptre samlet overfor EU. Her er vi ved kjernen av utfordringen ved å ta inn Storbritannia i EØS på EFTA-siden. Det er ikke i vår interesse å bli ufrivillig blandet inn i britenes konfliktfylte forhold til EU. En løsning kan derfor være at det etableres en tredje EØS-pilar for britene, ved siden av dagens EFTA og EU-pilarer.

Britene og EU kunne bruke EØS-avtalens oppbygging og prinsipper som et rammeverk for sine forhandlinger. Kjernen er deltagelse i det indre marked og en mekanisme for å overta nytt regelverk. Men så kan det godt være at de vil komme frem til egne betingelser på noen saker. Det kan også være at britene ikke ser noen grunn til å holde landbruk og sjømat utenfor, slik Norge ønsket i sin tid. Det kan også være at Storbritannia til slutt skulle ønske å være med i EUs tollunion, og dermed felles handelspolitikk, noe som kjent ikke er en del av EØS.

Uansett vil enhver avtale mellom Storbritannia og EU kreve en overvåkings- og tvisteløsningsmekanisme. Det enkleste vil være at Kommisjonen og EU-domstolen fortsetter med sine oppgaver, men dersom det skulle vise seg politisk umulig, kunne det vurderes å gi EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og EFTA-domstolen i oppgave å etterse UK-pilaren. Dette ville være en ekstra oppgave og krever selvsagt forhandlinger og endring av eksisterende avtaler, noe som vil implisere Norge. Britene vil måtte betale seg inn, men kunne også ha en egen britisk dommer i EFTA-domstolen for saker som angår UK-avtalen.

London. (Foto: MaxOzerov/iStock)

#205

I den britiske debatten er det stor motstand mot at EU-domstolen skal bestemme over britene. Vi ser at i de pågående forhandlingene om skilsmisseavtalen så er EU-domstolens fullmakter ett av de store stridsspørsmålene. En domstolsordning der britene selv er representert kan være lettere å godta for dem enn at EU-domstolen skal ha direkte myndighet. Det er et velprøvd kompromiss som har fungert for Norge og som kan fungere for britene.

EØS-avtalen har vært et velfungerende nasjonalt kompromiss for Norge. Det samme kan skje i Storbritannia.

EØS-avtalen har vært et velfungerende nasjonalt kompromiss for Norge. Det samme kan skje i Storbritannia. Bedriftene beholder tilgangen til det indre marked, mens nei-folket får sitt ved at de ikke lenger er EU-medlem.

Det vil være i Norges interesse å bidra konstruktivt til gode løsninger for britene og EU som også ivaretar våre behov. En trepilar-løsning vil sikre fortsatt britisk deltagelse i EUs indre marked. Det vil sikre fortsatt handel og investeringer på like vilkår og skape forutsigbarhet for norsk, britisk og europeisk næringsliv. Denne løsningen vil samtidig ikke undergrave EØS-avtalen, noe som bør ha høyeste prioritet for norske myndigheter. Vi må unngå at EØS-avtalen kommer i spill. Norge må være en del av løsningen, ikke problemet.

Det er i tillegg viktig å skille mellom EØS og EFTA. Dersom Storbritannia får en dårligere overgangsordning med EU enn EØS, så kan EFTA-medlemskap være aktuelt. Sveits har for eksempel sine egne bilaterale avtaler med EU, samtidig som de er medlemmer i EFTA. I en slik situasjon kan det være flere fordeler med et britisk EFTA-medlemskap. Det vil regulere handelsforholdet mellom Norge og Storbritannia slik at vi slipper å forhandle en bilateral avtale. Det vil også kunne gjøre EFTA til en mer attraktiv partner når vi forhandler frihandelsavtaler med land utenfor EU.

Uansett må vi sørge for løsninger som gir norske bedrifter mest mulig forutsigbarhet og tilgang til våre viktigste markeder. Siden vi ikke sitter ved forhandlingsbordet, må vi være ekstra påpasselige med at det ikke etableres ordninger som ikke er bra for oss. Derfor må vi sørge for ekstra god kontakt med både Brussel og London. De neste månedene blir svært viktige! 

Kontakt oss

Tore Myhre

Avdelingsdirektør

Internasjonal avdeling

tore.myhre@nho.no
Telefon
23088323