KRONIKK

Frihandel er en del av vårt DNA

Å utvikle frihandelen er en god idé – og har stor støtte i befolkningen i Norden, ifølge denne kronikken av NHO-sjef Kristin Skogen Lund og hennes nordiske kolleger.

Toppsjefene i NHO og NHOs søsterorganisasjoner i Norden viser til folkelig støtte for frihandel i denne kronikken. (Foto: Foreningen Norden/Flickr)

Publisert 27.10.15

Internasjonalt

Av Karsten Dybvad, adm.dir., Dansk Industri, 
Jyri Häkämies, adm.dir., Finlands Näringsliv EK, 
Carola Lemne, adm.dir., Svenskt Näringsliv, 
Kristin Skogen Lund, adm.dir., NHO, og 
Thorsteinn Víglundsson, adm.dir., SA – Business Iceland

I de nordiske landene er frihandel en del av vårt DNA. Vi er små økonomier, men sammen er vi verdensledende på eksport av høyteknologi og på skipsfart. Vår historie er formet av handelsmenn som seilte vestover til bosettinger som Færøyene, Island og Grønland. De reiste også i østerled og sørover til Ukraina, Frankrike, Svartehavet og Middelhavet. I dag, tusen år etter at norske bosettere gikk i land på "Vinland", er det enda viktigere å styrke våre bånd over Atlanterhavet.

Å utvikle handelen er en god idé

Fersk undersøkelse støtter frihandel

USA er den viktigste handelspartneren for alle våre fem land utenfor det indre marked i EU/EØS. EU og USA forhandler nå om en frihandelsavtale, Det transatlantiske handels- og investeringspartnerskapet, TTIP. Å utvikle handelen er en god idé – og populært. En fersk undersøkelse* blant 4600 innbyggere viser sterk og klar støtte i alle våre fem land for de fordelene som handel bringer med seg generelt, og den transatlantiske handelen spesielt.

Hele 71 prosent av de spurte støtter frihandel generelt. Danskene er de mest positive blant EUs medlemsland i regionen. Folkelig støtte for en fremtidig transatlantisk handelsavtale er omtrent fire ganger så stor som motstanden. Igjen er det danskene som er mest positiv blant de tre EU-medlemmene, men i alle fem landene er støtten grunnsolid. Islendinger og nordmenn nevner lavere priser og større vareutvalg, mens dansker, finner og svensker fremhever eksport, vekst og økt sysselsetting. I alle fem landene tror man at både USA og Europa vil ha fordeler av avtalen.

Småbedrifter mest positive - og mest å vinne

Det transatlantiske partnerskapet vil ha positive følger for oss alle – for bedrifter, forbrukere, vekst og sysselsetting i våre fem land. Små og mellomstore bedrifter er blant dem som er mest positive til en avtale, og som har mest å vinne på den. Felles og høye standarder og regler som avtalen omfatter, vil ha positive følger for bedrifter og forbrukere i hele EU og EØS. Lavere eller avskaffet toll vil stimulere handelsstrømmene for EU-land kraftig, med positive effekter, spesielt for små og mellomstore bedrifter. Slik vil et nytt hjemmemarked for nesten 850 millioner mennesker skapes, der de nordiske landene, USA og alle våre europeiske partnere inngår.

Selv om Island og Norge ikke er medlemmer av EU, ser de spurte fordelene en handelsavtale mellom EU og USA vil ha for det indre marked, som de er medlem av. I tillegg til en injeksjon av energi og vekst som hele EØS vil nyte godt av, vil det transatlantiske samarbeidet om standarder, testing og sertifisering være til fordel også for forbrukere og bedrifter i Norge og Island. Norge og Island vil med tiden kunne få enda større fordeler ved å slutte seg til TTIP, etter at EU og USA har fullført forhandlingene.

Harde forhandlinger

Det er ingen tvil om at forhandlingene vil bli harde når det gjelder avtalens rettslige aspekter. Men standardene for beskyttelse av miljø og forbrukerrettigheter er i dag høye på begge sider av Atlanterhavet, og de 850 millioner innbyggerne i dette nye transatlantiske markedet er moderne, krevende og aktive forbrukere. De utgjør i så måte en kraft å regne med for krav til høye standarder. Slike felles transatlantiske standarder har gode forutsetninger til å bli fremtidige verdensstandarder.

Med grunnsolid støtte fra befolkningen i Norden i ryggen, har vi to ønsker til dem som nå forhandler om frihandelsavtalen TTIP. For det første vil vi at forhandlingene skal fullføres til neste år og ratifiseres så snart som mulig. For det andre må avtalen være ambisiøs og inkluderende, samtidig som den gir sterkt rettslig beskyttelse av investeringene til våre medlemsbedrifter. Vi vil gjøre felles sak med politikere og våre partnere i fagbevegelsen i alle fem land for å sette søkelys på fordelene for oss alle. Det faktum at USA og landene i stillehavsregionen nylig ble enige om en handelsavtale, TPP, gjør det enda viktigere at vi raskt fullfører TTIP-forhandlingene.

 

* Undersøkelsen

ble gjennomført på oppdrag fra Svenskt Näringsliv i tiden 31. juli – 11. august 2015. Over 1000 intervjuer i hvert land ble foretatt i CINTs internetbaserte paneler i Sverige, Norge, Finland og Danmark. På Island ble 578 intervjuer foretatt i MMRs internetbaserte panel.

(Artikkelen stod på trykk i Finansavisen 27. oktober 2015, og blir også distribuert i andre nordiske næringslivsaviser, bl.a. Dagens Industri.)