Hva betyr brexit for norsk næringsliv

Nå er det under ett år til Storbritannia skal ut av EU. Les hva dette kan bety for Norge og bedriftene.

#205

London Bridge Fotograf: Istock

Publisert 03.04.18

Internasjonalt

 Storbritannia trer ut av EU 29. mars neste år. EUs toppmøte ble fredag 23. mars enige om en overgangsordning mellom EU og Storbritannia, som varer ut 2020. I hovedsak går dette ut på at alt fortsetter som før i denne perioden. 

I overgangsperioden på knappe to år blir britene omfattet av EUs regelverk, men får ikke lenger delta i EUs institusjoner eller beslutningsorganer. 

- Overgangsordningen gir heldigvis bedriftene litt lenger tid til å forberede seg. Men det er fremdeles en viss usikkerhet knyttet til avtalen fordi den er avhengig av fremskritt på andre områder, som hvordan løse grensen mellom Nord-Irland og Irland. Det er derfor viktig for bedriftene å sette seg inn i hva brexit kan bety for dem, sier avdelingsdirektør i NHO, Tore Myhre. 

Brexit har betydning for norske, lokale bedrifter. Det er særlig viktig for de som eksporterer eller importerer direkte. Men også andre som forholder seg indirekte til Storbritannia via andre bedrifter, bør planlegge for mulige konsekvenser. Etter 2020 blir det høyst sannsynlig store endringer som bedriftene må forholde seg til. 

- Dessverre skaper den politiske uenigheten i Storbritannia også usikkerhet om forhandlingene, slik at det alltid er en mulighet for sammenbrudd. Vi kan derfor ikke utelukke en situasjon der vi plutselig står uten noen avtale. Dette er en usikkerhet som også bedriftene må forholde seg til, uttaler Myhre.

NHO tar gjerne imot spørsmål, utfordringer, m.m. fra bedrifter om brexit.

Q&A om brexit

1: Hva er status i "skilsmissen" mellom Storbritannia og EU?

Storbritannia og EU27 ble fredag 23. mars enige om elementene i en overgangsordning mellom EU og Storbritannia. Den skal vare fra britene forlater EU 30.03.19 frem til 31.12.2020. Det innebærer i praksis at alt fortsetter som før i denne perioden.

EU er likevel tydelig på at «ingenting er avgjort før alt er avgjort». Det betyr at det fortsatt hersker en usikkerhet frem til Storbritannia og EU blir enige om en løsning på grensespørsmålet mellom Irland og Nord-Irland.

Her kan du lese hva Storbritannia og EU har blitt enige om.

Her kan du lese NHOs sammendrag av avtalen.

2: Hva betyr overgangsordningen for bedrifter i Norge?

Når Storbritannia forlater EU, forlater de også EØS. Norge berøres dermed direkte av forhandlingene mellom Storbritannia og EU.

Vilkårene for overgangsperioden som Storbritannia og EU er enige om, vil også gjelde EØS-landet Norge. Når det gjelder det fremtidige forholdet mellom Norge og Storbritannia, må dette forhandles om separat. 

At overgangsordningene vil gjelde for EØS-landene har stor betydning for bedrifter med handelsforbindelser til Storbritannia. Dette gir norske bedrifter forutsigbarhet i tiden frem til og med 31. desember 2020. Dagens situasjon med britisk deltakelse i det indre marked og EUs tollunion vil trolig nå videreføres inntil en ny fremtidig avtale er på plass.

Den har også stor betydning for norske arbeidstakere, deres familier og studenter som er bosatt i Storbritannia, samt britiske borgere i Norge. Fra britisk side er det gjort forsikringer om at Storbritannia vil tilby norske borgere de samme rettighetene som EUs borgere.

For norsk og europeisk næringsliv vil det uansett nå være nødvendig å forberede seg på de endringene som kan komme på sikt, etter at overgangsordningen er over.  

3: Hva er neste steg i forhandlingene?

Partene er nå klare for å gå videre til å diskutere det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU. Under toppmøtet vedtok EU27 retningslinjene for forhandlingene. Den britiske statsministeren Theresa May, la frem britenes tanker om det fremtidige forholdet i en tale 2. mars. Partene står foreløpig langt fra hverandre, og forhandlingene blir trolig krevende. Etter planen skal partene bli enige om rammeverket for en fremtidig avtale innen oktober 2018. 

 En endelig avtale må være på plass innen utgangen av 2020. Dette er svært kort tid fordi det vanligvis tar mange år å forhandle en frihandelsavtale. Vi kan derfor komme i en ny kritisk fase når vi nærmer oss tidsfristen der bedriftene kan ikke være garantert å vite hva slags regler som vil gjelde fra 2021. 

4: Hvordan bør norske bedrifter forberede seg på brexit?

Det er viktig at alle bedrifter med en eller annen forbindelse med Storbritannia, det være seg eksport av varer eller tjenester, underleverandører til eksportbedrifter, har investeringer i Storbritannia og/eller norske ansatte i Storbritannia vurderer hvordan de blir berørt. 

Vi anbefaler bedrifter å: 

1. Lage en oversikt over hvordan din bedrift kan bli påvirket av brexit – på kort og lang sikt 

2. Ta høyde for ulike scenarioer og tenk særlig på 

a. Hva vil bli konsekvensene for bedriften hvis f.eks. tollnivået øker og ved endrede tollprosedyrer?  

b. Hvilke konsekvenser vil mulige økte administrative byrder og handelshindringer ha for bedriften? 

c. Har bedriften ansatte i Storbritannia som kan bli rammet av eventuelt bortfall av fri bevegelse av personer? 

3. Når Storbritannia går ut av EU, går de også ut av EØS. Derfor kan reglene bli annerledes enn de er med EU. Det vil kunne bety at bedrifter fremtiden må tilpasse produkter til det britiske markedet.   

Noen spørsmål som skaper usikkerhet:

  • Hvor stor er risikoen for et sammenbrudd i forhandlingene slik at vi blir stående uten avtale (noe som kan innebære tollsatser over natten, kontrakter blir ugyldige, forsikringer slutter å gjelde, lange køer på grensen for å importere varere etc.) 
  • Hvor sikkert er det at EU og Storbritannia blir enige om en fremtidig avtale etter at overgangsordningen utløper?
  • Hvor omfattende vil denne avtalen bli?
  • Hvordan blir det fremtidige avtaleverket mellom Norge og Storbritannia etter overgangsordningen?

 5: Hvordan jobber NHO med brexit?

NHO har brexit og EØS høyt på agendaen. Brexit har ført til stor grad av usikkerhet, ikke minst for hva det kan bety for EØS-avtalen. NHO har nedsatt en egen brexit-gruppe i NHO-fellesskapet, som følger prosessen nøye. Vi deltar også i regjeringens referansegruppe for brexit. Vi deltar i den offentlige debatten og oppdaterer hjemmesiden med informasjon for bedriftene.

NHO i Brussel har god kontakt med våre søsterorganisasjoner i Storbritannia og resten av EU, norske myndigheter i Brussel og jobber aktivt i vår europeiske paraplyorganisasjon, BusinessEurope, for å sikre forståelse for Norges/EØS-landenes spesielle situasjon.

6: Hva bør norske myndigheter gjøre for å ivareta norsk næringsliv og norske interesser?

Norge er i en sårbar situasjon siden britene også forlater EØS, men uten at vi tar del i forhandlingene mellom Storbritannia og EU. Dette må norske myndigheter kompensere for, ved tettest mulig kontakt med forhandlerne både på britisk side og på EU-siden. Det blir enda viktigere i den fasen vi nå går inn i, hvor det fremtidige forholdet mellom partene skal diskuteres. Norge må raskt og parallelt med EU forhandle frem en ny avtale mellom Norge og Storbritannia. Norske myndigheter må også sørge for å holde norske bedrifter oppdatert om mulige konsekvenser av brexit.

Her er Grindheim-rapporten om hva brexit og EØS betyr for norsk næringsliv.