NHO i Brussel: Europa håper

På færre arbeidsledige, økt økonomisk vekst og større trygghet i en usikker verden. EU har gjennomgått den største krisen etter andre verdenskrig og mistet mer enn 6 millioner arbeidsplasser.

Publisert 14.10.14

Internasjonalt, NHO Brussel

Av Roald Gulbransen,direktør NHO Brussel. Publisert i Nationen.

Etter Europaparlamentsvalget i mai, har Jean-Claude Juncker i løpet av sommeren blitt pekt ut som rett mann for oppgaven med å lose Europa ut av krisen. Vil den kommende presidenten for Europakommisjonen lykkes med sine planer? Vil han klare å løfte blikket for EU slik ungdom vil?

På det økonomiske området finnes det lyspunkter som kan gi håpet næring. For eksempel ser Hellas ut til å ha nådd bunnen. Samtidig understrekes nødvendigheten av å holde reformtakten oppe særlig i EU sine sørlige deler. De økonomiske motivene for fortsatt reform er åpenbare, i tillegg er et slikt imperativ nødvendig for ikke å gjøre kløften mellom nord og sør i Europa enda større. Større grad av harmonisering vil være positivt.

Skal fokusere på ti politikkområder

Utgangspunktet for den kommende kommisjonens arbeid er Junckers politiske strategi. EU har tradisjonelt blitt kritisert for sin overflod av planer og fravær av handling. Her ønsker den påtroppende presidenten endring. Big on big things, small on small er blant slagordene som går igjen. Arbeidet skal fokuseres mot ti politikkområder, og konkrete resultater innenfor disse skal vektlegges.

Fra et næringslivsperspektiv ser vi flere viktige satsinger. Junckers førsteprioritet er å styrke Europas konkurranseevne og skape flere arbeidsplasser gjennom å stimulere til investeringer. Medlemslandenes små og mellomstore bedrifter trekkes frem som økonomiens ryggrad, og skal få bedrede rammevilkår gjennom fleksible, og mindre detaljerte regelverk. At SMBer løftes på EUs agenda er positivt for norsk næringsliv som i stor grad består av slike virksomheter.

Viktig samarbeidspartner for EU

Hele spørsmålet om energisikkerhet har fått ny aktualitet i kjølvannet av krisen mellom Ukraina og Russland. Behovet for forsyningssikkerhet står sentralt, og her kan Norge i enda større grad bli en viktig samarbeidspartner for EU. En forutsetning er velfungerende og forutsigbare energimarkeder.

Juncker vil arbeide for en europeisk energiunion som samler ressurser, utnytter felles infrastruktur og forener forhandlingsstyrke. De to første punktene, i tillegg til sammenslåingen av arbeidet innen klima og energi, samsvarer godt med norske ønsker om en mer helhetlig europeisk energipolitikk.

Punktet om samlet forhandlingsstyrke derimot er ikke forenlig med sunn markedstenkning. Her er vi ikke enig. Det kan være betydelig fare for at den pågående krisen i Ukraina setter forsyningssikkerhet så høyt på agendaen at det går på bekostning av norsk gass salg og klima.

Prosjektteam

For å sikre gjennomføringsevne på de ulike politikkområdene har Juncker bestemt seg for å endre Europakommisjonens struktur, slik at sammensetningen av institusjonens ledelse i større grad speiler oppgavene de står ovenfor. Dette fremstår som et konstruktivt grep. Seks av de 27 kommissærene er tildelt rollen som visepresidenter. De får ansvar for å koordinere hvert sitt politiske prosjektteam på tvers av, og i samarbeid med, de 20 fagkommissærene.

I tillegg skal førstevisepresident Frans Timmermans sørge for bedre regulering og god samhandling med de andre EU-institusjonene, i sin rolle som Junckers høyre hånd. Hvordan prosjektteamene vil fungere i praksis, må vi vente i spenning på å få vite.

Må holde tempoet oppe

Med nytt lag her i Brussel er det viktig at norske myndigheter holder tempoet oppe i Europaarbeidet. EUs forsterkede fokus på energi og konkurranseevne har viktige implikasjoner også for Norge. Når den nye Kommisjonen inntar kontorene 1. november vil arbeidet med ny politikk settes i gang.

Det kommende året utgjør dermed et gyllent vindu for påvirkning. Det gir muligheter både myndigheter og næringsliv må gripe. Det store spørsmålet er om politikerne her nede også klarer å løfte blikket og se inn i de neste tyve årene. Da må ungdommenes stemme bli hørt.