Syv spørsmål og svar om brexit

Nå starter de egentlige forhandlingene. Les hva dette kan bety for Norge og bedriftene.

#205

London Bridge. (Illustrasjonsfoto: Istock)

Publisert 18.12.17

Internasjonalt

- Det er nå den viktigste delen av brexit-forhandlingene starter. Først og fremst trenger vi rask avklaring på en overgangsordning, sier Tore Myhre, avdelingsdirektør i NHO.

EUs toppmøte ble 15. desember enige om å gå videre til andre fase av forhandlingene mellom EU og Storbritannia. Forhandlingene har til nå kun dreid seg om skillsmisseoppgjøret. Nå starter slaget om det fremtidige forholdet. EU har nå vedtatt mandatet for forhandlingene om en overgangsordning.

I mandatet fremgår det at det legges opp til at britene får en overgangsperiode på rundt to år, der de vil bli omfattet av EUs regelverk, men ikke lenger delta i EUs institusjoner eller beslutningsorganer, kontorer eller byråer. EU domstolen vil fortsette å bestemme og sørge for at alle regler etterleves i overgangsperioden.

- Dette vil skape ro og forutsigbarhet for bedriftene i denne perioden. Det er samtidig verdt å merke seg at Rådet ikke har vedtatt mandat for å starte forhandlinger om Storbritannias permanente forhold til EU, noe som først vil skje senere, sier Myhre. 

NHO tar gjerne imot spørsmål, utfordringer, m.m. fra bedrifter om brexit.

Q&A om brexit

1: Hva er status i "skilsmissen" mellom Storbritannia og EU?

Storbritannia og EU27 ble 15. desember enige om del én av forhandlingene; det som går på selve uttreden av EU. Dette inkluderer spørsmål som

  • Hvilke rettigheter EU-borgere i Storbritannia og britisk borgere i EU har etter at Storbritannia trer ut av EU mars 2019
  • Britenes økonomiske forpliktelser overfor EU
  • Hvordan grensen mellom Irland og Nord-Irland skal håndteres etter brexit

Her og her kan du lese hva Storbritannia og EU har blitt enige om.

Partene er nå klare for å gå videre til neste fase av forhandlingene.

2: Hva betyr dette for bedrifter i Norge?

Når Storbritannia forlater EU, forlater de også EØS. Norge berøres dermed direkte av forhandlingene mellom Storbritannia og EU.

Denne delen av avtalen har i første omgang betydning for norske arbeidstakere, deres familier og studenter som er bosatt i Storbritannia, samt britiske borgere i Norge. Fra britisk side er det gjort forsikringer om at Storbritannia vil tilby norske borgere de samme rettighetene som EUs borgere.

For norske bedrifter med handelsforbindelser til Storbritannia, er det positivt at forhandlingene nå går videre til neste fase. Det øker mulighetene for å få på plass overgangsordninger og enighet rundt rammene for en fremtidig avtale mellom Storbritannia og EU og således også Storbritannia og Norge innen britene forlater EU i mars 2019.

For norsk og europeisk næringsliv er det å bli stående uten en avtale i mars 2019 verst tenkelig scenario. Men selv med en avtale på plass, vil det være nødvendig for bedrifter å forberede seg på at regelverk, tollbehandling, bevegelse av arbeidstakere m.m ikke blir som før.

3: Hva er neste steg i forhandlingene?

Nå starter forhandlingene om Storbritannias nye tilknytningsform til EU. Det er altfor kort tid igjen for å bli enige om en avtale før mars 2019. Derfor må overgangsordninger på plass raskt. Det beste for norsk og europeisk næringsliv er at dagens situasjon med britisk deltakelse i det indre marked og EUs tollunion videreføres inntil en ny fremtidig avtale er på plass. Dette reduserer usikkerhet og gjør at bedrifters rammebetingelser kun endres én gang.

4: Når får vi svar på hva som skjer etter 29. mars 2019?

En utmeldelsesavtale som inkluderer overgangsordninger må være på plass i oktober 2018, for at EUs medlemsland og Europaparlamentet skal få tid til å godkjenne avtalen før mars 2019. For å redusere usikkerhet for næringslivet, bør overgangsordningene komme på plass så raskt som mulig.

5: Hvordan bør norske bedrifter forberede seg på brexit?

Det er viktig at alle bedrifter med en eller annen forbindelse med Storbritannia, det være seg eksport av varer eller tjenester, investeringer i Storbritannia og/eller norske ansatte i Storbritannia går gjennom og vurderer hvordan de blir berørt. Det gjelder ikke minst å ha en beredskap for en situasjon der det ikke foreligger en avtale 29. mars 2019. da vil handelen måtte baseres på WTO-regler. Dette kan medføre en dramatisk endring av rammevilkårene for bedriftene.

6: Hvordan jobber NHO med brexit?

NHO har brexit og EØS høyt på agendaen. Brexit har ført til stor grad av usikkerhet, ikke minst for hva det kan bety for EØS-avtalen. NHO har nedsatt en egen brexit-gruppe i NHO-fellesskapet, som følger prosessen nøye. Vi deltar også i regjeringens referansegruppe for brexit.

NHO i Brussel har i tillegg god kontakt med våre søsterorganisasjoner i Storbritannia og resten av EU og jobber aktivt i vår europeiske paraplyorganisasjon, BusinessEurope, for å sikre forståelse for Norges/EØS-landenes spesielle situasjon.

7: Hva bør norske myndigheter gjøre for å ivareta norsk næringsliv og norske interesser?

Norge er i en sårbar situasjon siden britene også forlater EØS, men uten at vi tar del i forhandlingene mellom Storbritannia og EU. Dette må norske myndigheter kompensere for, ved tettest mulig kontakt med forhandlerne både på britisk side og på EU-siden. Det blir enda viktigere i den fasen vi nå går inn i, hvor det fremtidige forholdet mellom partene skal diskuteres.

Det er svært viktig at Norge blir en del av overgangsordningene Storbritannia og EU blir enige om. Det er avgjørende at Norge får anledning til å forhandle om en ny fremtidig avtale med Storbritannia parallelt med EU i denne perioden. Det må forberedes for alle scenarier og myndighetene må løpende konsultere næringslivet underveis i forhandlingene.

Kontakt oss

Tore Myhre

Avdelingsdirektør

Internasjonal avdeling

tore.myhre@nho.no
Telefon
23088323
Anne Louise Aartun Bye

Seniorrådgiver

Internasjonal avdeling

anne.aartun.bye@nho.no
Telefon
23088296