Tøffe brexit-utfordringer for ny europaminister

Europaminister Frank Bakke-Jensen får en travel vår, slår NHOs Tore Myhre fast i denne artikkelen.

#205

Illustrasjonsfoto fra London. (Foto: iStock)

Publisert 16.01.17

Internasjonalt

Av Tore Myhre, avdelingsdirektør i NHO

Det er for passivt å vente og se hva slags løsning britene får med EU. Uansett avtale mellom Storbritannia og EU, må Norge forhandle om en egen avtale med Storbritannia.

Den nye europaministeren, Frank Bakke-Jensen, har tre muligheter når Norge må forhandle om en egen avtale med Storbritannia etter brexit. Storbritannia vil iverksette utmeldingsprosedyren i mars. Da går klokken, og de har under to år på seg til å finne en løsning.

En vente-og-se-holdning er for passivt

Dersom en avtale ikke er på plass innen fristen, må Storbritannia forlate ikke bare EU, men også EØS. Det setter Storbritannia i en svak forhandlingsposisjon. Uten en avtale risikerer landet at det gjeninnføres tollsatser på mellom 5 og 20 prosent.

Vi hører ofte fra den norske regjeringen at vi må vente og se hva slags løsning britene får med EU. Det er for så vidt sant, men en vente-og-se-holdning er for passivt. Uansett avtale mellom Storbritannia og EU, må Norge forhandle om en egen avtale med Storbritannia. Vi kan se for oss tre muligheter:

Hard brexit-løsning

For det første kunne Norge knytte seg til den nye avtalen mellom Storbritannia og EU. Det er usikkert om det vil gå, og det avhenger i stor grad av hvor ambisiøs avtalen blir. En hard brexit-løsning gjør dette til et lite attraktivt alternativ.

De hardeste neifolkene ønsker et radikalt brudd med EU, der de peker på at WTO-reglene da vil definere forholdet til EU. De ser bort fra at også WTO-betingelsene vil måtte forhandles på nytt og at en WTO-løsning betyr nye tollbarrierer.

Ambisiøs frihandelsavtale

For det andre kan Norge forhandle en ambisiøs frihandelsavtale med Storbritannia. Vanligvis, men ikke alltid, forhandler Norge slike avtaler sammen med EFTA, og regjeringen vil måtte ta stilling til om det er hensiktsmessig å gå sammen med våre EFTA-partnere, Sveits, Island og Liechtenstein i forhandlingene.

Gitt det spesielle utgangspunktet der både Norge og Storbritannia er EØS-medlemmer, er det ikke sikkert at det er noen fordel. Uansett må Regjeringen sørge for at avtalen blir best mulig og mest mulig lik dagens EØS-avtale.

Storbritannia inn i EFTA

En tredje løsning er at Storbritannia blir med i EFTA. Da vil landet automatisk bli bundet av EFTA-konvensjonen som sørger for frihandel mellom EFTA-landene og der regelverket også blir oppdatert nesten til EØS-nivå. Da vil vi slippe krevende forhandlinger der fiskekvoter og landbruksadgang kommer i spill. EFTAs regler om frihandel på sjømat vil faktisk gi oss bedre markedsadgang enn dagens EØS-avtale.

Et EFTA-medlemskap betyr ikke at Storbritannia blir med i EØS, og britene må fremdeles etablere en egen avtale med EU. Men det kan være en fordel for dem å få tilgang til EFTAs frihandelsavtaler med land utenfor EU. Selv om de vil måtte forhandle om tiltredelse til hver enkelt avtale, kan det være enklere enn om de skal forhandle helt på egen hånd.

Tidsfaktoren er kritisk

Vi kan uansett ikke vente til Storbritannia og EU er ferdige med sine forhandlinger. Da risikerer vi å bli stående uten noen avtale i det øyeblikket Storbritannia går ut av EU og EØS i 2019. Dette vil være ekstremt uheldig, og tidsfaktoren er svært kritisk. Norge må derfor knytte seg tettest mulig til EUs forhandlingsprosess og i samråd med EU ta initiativ til parallelle forhandlinger med Storbritannia.

Den overordnede målsettingen for Norge må være å bevare EØS-avtalen, og forholdet til EU må derfor ha høyeste prioritet. Men det er ikke til hinder for å pleie de bilaterale kontaktene til Storbritannia og gjøre gode forberedelser gjennom uformelle konsultasjoner for å berede grunnen for en best mulig avtale.

Ekstraordinær innsats

EUs toppledere vedtok 15. desember prosedyrene for forhandlingene mellom EU og Storbritannia. De skal ledes av Europakommisjonen, men medlemslandene skal være tett på. Derfor må Norge holde tett kontakt med de viktigste hovedstedene, i tillegg til Europakommisjonen i Brussel.

De fleste landene har posisjoner som kan få konsekvenser for Norge. Det er derfor behov for en ekstraordinær innsats fra Regjeringen for å sikre norske interesser, så vi ikke blir stående uten noen avtale i det øyeblikket Storbritannia går ut av EU i 2019.

Bakke-Jensen får en travel vår!

(Artikkelen ble først publisert i Aftenposten 2. januar 2017.)

Kontakt oss

Tore Myhre

Avdelingsdirektør

Internasjonal avdeling

tore.myhre@nho.no
Telefon
23088323