Fag- og yrkesopplæring

Alle framskrivinger av arbeidsmarkedets behov peker i samme retning – Norge trenger tusenvis av nye fagarbeidere og håndverkere i årene som kommer.

Vi tror den beste yrkesopplæringen skjer i bedrift. Illustrasjonsfoto: iStockphoto.

Publisert 11.09.13

Kompetanse og utdanning

For å rekruttere flere elever til yrkesfagene er arbeidslivet nødt til å tilby flere læreplasser til ungdom

Denne utviklingen er ikke reversibel, og vi kan ikke basere oss utelukkende på arbeidsinnvandring. Da er det desto mer bekymringsfullt at kun drøyt halvparten av de elevene som begynner på et yrkesfaglig utdanningsprogram i Vg1, fullfører til fagbrev/svennebrev etter fem år.

For å rekruttere flere elever til yrkesfagene, og få flere gjennom hele løpet, er arbeidslivet nødt til å tilby flere læreplasser til ungdom. Mangel på læreplasser er en trussel mot en ellers velfungerende lærlingemodell som er et spleiselag mellom utdanningsmyndighetene og arbeidslivet. Gjennom Samfunnskontrakten for flere læreplasser, signert 13. april 2012, har partene i arbeidslivet innsett at vi må gjøre noe med dette. NHO og LO har jobbet sammen for å skaffe flere læreplasser i privat sektor gjennom prosjektet Nasjonal Aksjon lærebedrift (2012-2013).

Lærebedriftene trenger bedre rammevilkår

Tilskuddet til lærebedriftene må økes. Vi vet at lærlingtilskuddet betyr spesielt mye for små og mellomstore bedrifter som er sårbare for konjunkturer. Disse bedriftene utgjør to av tre NHO-bedrifter. Vår erfaring er at bedriftene gjerne stiller opp og tar sitt nødvendige samfunnsansvar, men de trenger en vitamininnsprøytning, ikke minst for å komme i gang som lærebedrift. Det er urettferdig at tilskuddet til lærebedriftene på ca. 112.000 kr (2013) ligger betydelig under hva en tilsvarende skoleplass koster, ca. 140.000 kr (2012).

Fagarbeidere og håndverkere konkurrerer mot stadig flere ufaglærte og til dels også personer med høyere utdanning. Det skal lønne seg å være lærebedrift og ta samfunnsansvar. Lærebedriftene trenger da et ensartet forvaltningsregime å forholde seg til. Videre må utstyrsparkene på skolene være tidsriktige for den undervisningen som skal gis, og lærerkompetansen må være på et høyt nivå.

Hvorfor evner ikke utdannings-myndighetene å invitere inn den viktigste ressursen for relevans for opplæringen - nemlig lærebedriftene selv?

Større fleksibilitet og tidligere fordypning

Gjennom stortingsmelding nr. 20 (2012-2013), "På rett vei", utfordres hovedmodellen i norsk fag- og yrkesopplæring. Den består av to år på skolebasert yrkesfaglig utdanningsprogram, etterfulgt av to år i lære i bedrift. Gjennom innføring av en såkalt vekslingsmodell, kan elevene komme tidligere i bedrift ved at skolen og bedriften skal veksle på å ha ansvaret for opplæringen fra Vg1. NHO tror en slik modell kan bidra til å øke motivasjonen for mange elever gjennom større relevans og mer praktisk rettet opplæring, men det må være opp til de ulike programområdene selv å vurdere om de vil innføre vekslingsmodellen.

Videre foreslår meldingen at Prosjekt til fordypning brukes mer aktivt i relasjon til arbeidslivet, slik at det kan gis tidligere fordypning i lærefaget. NHO mener en av årsakene til frafallet er for brede innganger i Vg1. Elevene må rett og slett gape over for mange fagretninger. Tidlig fordypning kan være et viktig virkemiddel for å øke motivasjonen. Det tror vi også forslaget i Kunnskapsløftet om flere valgfrie programfag på Vg2 kan bidra til.

Mer praktisk og relevant undervisning

Gjennom det såkalte FYR-prosjektet har Kunnskapsdepartementet som formål å skape mer relevans og yrkesretting av fellesfagene innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. FYR står for fellesfag, yrkesretting og relevans, og er en del av storsatsingen Ny GIV for økt gjennomføring i videregående opplæring.

NHO er positive til at regjeringen satser så offensivt på å få ned frafallet i den videregående opplæringen. Prosjektene under Ny GIV er etter vår oppfatning likevel altfor skolebaserte. Det er opprettet både knutepunktskoler og nettverk av lærere som skal drive frem yrkesrettingstiltakene i fylkene, men hvor er arbeidslivet? Hvorfor evner ikke utdanningsmyndighetene å invitere inn den viktigste ressursen for relevans i opplæringen – nemlig lærebedriftene selv?

Praksisbrev som normalordning

NHO har lenge hevdet at norsk arbeidsliv trenger et nivå med sluttkompetanse under full fagarbeider. Derfor er vi glad for at praksisbrevet endelig skal være en del av den ordinære tilbudsstrukturen i fylkeskommunene. Gjennom stortingsmeldingen anbefales en plikt for fylkene til å tilby praksisbrev. NHO tror dette er svært viktig for den store risikogruppen som står i fare for å falle helt ut. Et praksisbrev skal gi en formell kvalifikasjon i et fag, men kan like godt være et delmål på vei til fullt fag- eller svennebrev.

Flere attraktive karriereveier i fag- og yrkesopplæringen

NHO er opptatt av at fag- og yrkesopplæringen skal kunne synliggjøre attraktive karriereveier for ungdom og voksne. Da er det nødvendig med flere overganger fra yrkesfaglig utdanning til høyere utdanning. NHO er svært tilfreds med at departementet foreslår at elever med relevante fag- og svennebrev gis mulighet til å søke gjennom Samordna opptak til eksempelvis ingeniørutdanninger, yrkesfaglærerutdanninger og utdanninger innen naturbruk. Det er avgjort en styrke ved y-veistilbudene at de gjøres gjeldende nasjonalt uten særskilt lokal tilpassing.

Det er også viktig at fagskolene sikres gode rammevilkår, og at mesterbrevutdanningen fremstår som attraktiv for flest mulig fag og bransjer.

Arbeidslivets parter må få sterkere innflytelse på opplæringen

Departementet ønsker en gjennomgang av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er viktig at dette skjer i nær forståelse med bransjene og arbeidslivets parter. For å sikre at tilbudsstrukturen gir best mulig relevans i forhold til arbeidslivets behov for kompetanse, er det avgjørende at bedriftene selv gis innflytelse på læreplanene i utdanningen. Det er derfor svært viktig at partsorganene (Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen, SRY, de faglige rådene og fylkenes yrkesopplæringsnemnder) sikres sterk grad av innflytelse på fag- og yrkesopplæringen.  

De nasjonale utdanningsmyndighetene må sørge for en god nok oppfølging av fylkeskommunene i deres rolle som skoleeier og forvaltningsorgan for den videregående opplæringen. Fylkene har et viktig ansvar med å følge opp fag- og yrkesopplæringen og sørge for god kvalitet. NHO vil på vår side fortsette å oppfordre våre bransjer og lærebedrifter til å stille opp for norsk fag- og yrkesopplæring.