Grunnopplæringens 1.-10. trinn

Norges fremtidige velferd blir avgjort av vår evne til å omsette kunnskap til verdiskaping og arbeidsplasser. Dette er en felles utfordring for kunnskapslandet Norge.

NHOs ambisjon er at norske skoleelever skal prestere blant de beste landene i OECD-området. Illustrasjonsfoto: iStockphoto.

Publisert 11.09.13

Kompetanse og utdanning

Det er derfor skolen er grunnlaget for Norges fremtidige verdiskaping og velferd. Utdanningssystemet er rett og slett næringslivets viktigste leverandør. Årlige medlemsundersøkelser blant NHOs mer enn 22 000 medlemsbedrifter viser stort engasjement for utdanning.

All forskning konkluderer med at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring

Grunnlaget for kvalitet og kvantitet legges i grunnopplæringen. Den må derfor formidle nødvendige basisferdigheter i form av lesing, skriving, regning, språk og digitale ferdigheter. NHOs ambisjon er at norske skoleelever skal prestere blant de beste landene i OECD-området. For å kunne følge med i utviklingen, er det derfor nødvendig at Norge deltar i de internasjonale undersøkelsene. De siste PISA- og TIMSS-undersøkelsene antyder at den negative trenden i norsk skole er snudd. Men resultatene viser også at vi har et stort forbedringspotensial. Hvis vi blant annet skal være verdensledende som energinasjon, som NHO hadde som tema for Årskonferansen i 2013, må vi videreutvikle oss. Da kreves det en enda mer bevisst satsing på matematikk og naturfagene som kunnskapsgrunnlag for vår nasjonale evne til verdiskaping.

Hvilke tiltak er viktigst for å heve utdanningskvaliteten?

  • All forskning konkluderer med at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Derfor mener NHO at nøkkelen til bedre elevresultater ligger i lærerutdanningen og rekrutteringen til denne. En elev og student kan aldri nå opp til de kravene vi i næringslivet stiller, om læreren ikke allerede gjør det. Skal vi skåre høyt, må det tas grep i forhold til lærerutdanningen.
Kan nitten forskjellige studiesteder tilby kvalitet i verdensklasse som sikrer at vi faktisk får verdens beste lærere? 
  • Vi må styrke fagmiljøene. Vi har nitten studiesteder som utdanner grunnskolelærere. Finland har åtte. Kan nitten forskjellige studiesteder tilby kvalitet i verdensklasse som sikrer at vi faktisk får verdens beste lærere? NHO tror ikke det. Så mange forskjellige studiesteder uten særlig formalisert samarbeid, med årskull ned mot tjue studenter, kan ikke være verdensledende. Høsten 2012 var det bare sju grunnskolelærerutdanninger som klart å fylle plassene.
  • Kunnskapsdepartementet har gjennom GNIST-samarbeidet satset stort på å få flere søkere til grunnskolelærerutdanningen. Søkertallet har gått opp med mer enn 50 prosent, men det hjelper lite når bare 65 prosent er kvalifisert for utdanningen. Dette tyder ikke på at satsingen har gitt den statushevingen for læreryrket som partene i GNIST-partnerskapet hadde håpet på.

    For å øke attraktiviteten til lærerutdanningen mener NHO det må innføres intervjuer og opptaksprøver til lærerutdanningen, jamfør dagens praksis innenfor blant annet kunstfagene og politiyrket. Disse vil kunne avdekke studentenes motivasjon og personlige egnethet for å gå inn i det krevende læreryrket.

Mastergrad for alle i grunnskolelærerutdanningen?
NHO mener vi ikke må innføre obligatorisk masterutdanning, slik mange partier lanserer i sine ferske valgkampprogrammer.  Det kan ikke skje før kvaliteten og læringstrykket i den nåværende fireårige grunnskolelærerutdanning er økt betraktelig. Når dette er på plass, kan vi diskutere om femårig master er svaret. Skoleflinke elever i videregående opplæring styrer utenom lærerstudier som oppfattes som for lite krevende og å ha for lav status. I norsk og matematikk må vi stille krav om karakteren 4 fra videregående skole for opptak. Det vil også bidra til å høyne statusen og gjøre studiet attraktivt også for dyktige elever.

Sentralgitte eksamener
Vi mangler felles nasjonale og målbare standarder i norsk lærerutdanning. Et viktig redskap vi må ta i bruk, er sentralt gitte eksamener i kjernefagene. For å være litt mer konkret: Når hver enkelt institusjon skal lage sin egen eksamen i for eksempel matematikk i grunnskolelærerutdanningen og selv organisere sensuren, da kan kravene til  en god karakter variere. Og det ser vi også. Strykprosenten er mye lavere ved høgskoler med lave inntakskrav enn ved de med oversøking. Dette tyder på store forskjeller i kvalitets- og læringsutbytte i grunnskolelærerutdanningen. Dette må Kunnskapsdepartementet ta tak i.