Anbefaler offensiv bruk av MOOC

- Massive Open Online Courses (MOOC) kan bli en ny kilde til kunnskap og læring på arbeidsplassen, sier kompetansedirektør Are Turmo i NHO. En ny rapport anbefaler offensiv bruk av slike digitale læringsarenaer.

Are Turmo, avdelingsdirektør Kompetanse i NHO

Publisert 19.06.14

Kompetanse og utdanning

Denne uken overleverte MOOC-utvalget NOU-rapporten ”MOOC til Norge. Nye digitalelæringsformer i høyere utdanning” til Regjeringen. Rapporten anbefaler blant annet Massive Open Online Courses i etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling i arbeidslivet.

Utviklingen av nye digitale læringsformer gir en enorm mulighet, men byr også på utfordringer for lærestedene.

Ny kilde til kunnskapsmiljø på arbeidsplassen
Med global kunnskapsflyt blir det viktigere å kunne dokumentere det man kan, enn hvor man har lært det. Utvalgets anbefaling om offensiv bruk av MOOC i arbeidslivet er derfor en viktig anbefaling for fremtidig læring på arbeidsplassen for våre medlemsbedrifter.

- For bedriftene vil MOOC medføre en ny kilde til kunnskap og læring på arbeidsplassen. Det vil bli enklere å bygge lokale kunnskapsmiljøer, og for noen kan det kanskje bli aktuelt å ta inn "akademiske lærlinger"; studenter som kombinerer studier på internett med praksis i virksomheten med eldre kolleger i rollen som veiledere, sier Are Turmo, avdelingsdirektør for kompetanse.

Hever kvaliteten på utdanningsinstitusjoner
MOOC vokser med eksplosiv hastighet i USA og bølgen har også spredd seg til Europa. Norske høyere utdanningsinstitusjoner har foreløpig i liten grad utviklet og tatt i bruk MOOC. Det ligger imidlertid et stort potensiale i å heve kvaliteten i utdanningen ved bruk av MOOC. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier i Kunnskapsdepartementets pressemelding 16. juni at regjeringen jobber med å heve kvaliteten på norsk høyere utdanning og at MOOC kan bidra til bedre undervisning og muligheter for tilrettelegging av livslang læring over hele landet.

Høyere utdanning er i ferd med for alvor å bli konkurranseutsatt. De beste fagfolkene og foreleserne gjør sin kunnskap og forskning tilgjengelig for allmennheten på nettet. Foreleserne representerer et fagmiljø og en institusjon. MOOC vil derfor også kunne fungere som en reklameplakat for fagmiljøet ved den enkelte institusjon. I deler av akademia er det dyp skepsis til en utvikling mot nettbasert og global høyere utdanning. Dette må naturligvis tas på alvor, men myndighetene må også se på mulighetene MOOC gir for mer og bedre utdanning til flere. Selv om mange norske høyere utdanningsinstitusjoner i liten grad har utviklet og tatt i bruk MOOC, er det mange nordmenn som følger undervisningen ved Massachusetts Institute of Technology (MiT) og Harvard på nettet. Det sies ofte at utdanning skal utjevne sosiale forskjeller, og enkelte har til og med brukt uttrykket "rettferdig fordeling av kunnskap". Det gir liten mening å snakke om fordeling av kunnskap. Kunnskap kan deles, men ikke fordeles.

Med ny teknologi som åpner for bedre tilpasset undervisning, kan vi ane konturene av et system der elever og studenter gis alle muligheter til å strekke seg så langt som deres evner rekker. Det må være målet for fremtidens kompetansesamfunn

MOOC-utvalgets anbefalinger:

  • Opprette en felles norsk MOOC-plattform, som også har en tilknyttet støttefunksjon for institusjonene i utviklingen av slike kurs.
  • Etablere et miljø for forskningsbasert kunnskapsutvikling, utviklingsarbeid og kunnskapsdeling for å se på læring med digitalisert undervisning.
  • Bevilge midler til forskning på bruken av teknologi i høyere utdanning.
  • Satse offensivt på bruk av MOOC i etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling i arbeidslivet, i samarbeid med partene i arbeidslivet.
  • Legge til rette for at MOOC kan brukes til å gi skoleelever muligheter til å ta kurs på universiteter og høyskoler, såkalt forsert utdanning.