Det må lønne seg å være god til å undervise

Det må innføres en nasjonal ordning for belønning av fremragende undervisere, mener NHO og NSO.

Publisert 03.01.17

Kompetanse og utdanning

Av Marianne Andenæs, leder, Norsk studentorganisasjon (NSO) og Svein Oppegaard, direktør for område politikk, NHO.

Det var en gladmelding da statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, 2.12 uttalte at han ønsker å gjøre det like gjevt å være god underviser som å være god forsker ved våre universiteter og høgskoler. Vårt forslag er at det innføres en nasjonal ordning for belønning av fremragende undervisere; de som har oppdatert pedagogisk kompetanse, som har tatt i bruk og utviklet nye måter å undervise på, og som bidrar tydelig i utviklingen av studietilbudene.

I dag er det slik at personer som blir ansatt som professorer ved høyskoler og universiteter, kun trenger et minimum av pedagogisk kompetanse som dokumenteres ved ansettelse eller innen kort tid deretter. Det er utenkelig i andre deler av utdanningssystemet. Regjeringen har lagt fram planer om lærerløftet og det satses stort på videreutdanning av lærere i grunnskolen. Det er ikke greit at barna i grunnskolen undervises med den kunnskapen lærerne hadde fra de utdannet seg for 10, 20 eller 30 år siden. Lærere trenger oppdatering. Det samme må gjelde professorer.

En nasjonal ordning i høyere utdanning må belønne fremragende undervisere gjennom høyere lønn og egne titler. Det sikrer at alle har gjennomgått den samme vurderingen, og tilfredsstiller de samme kravene. Systemet må være det samme , uavhengig av hvilken høyskole eller universitet man er ansatt ved. Det er også nødvendig for å unngå å skape flere hindre for mobilitet på tvers av institusjonene.

Mange studenter møter forelesere som på spørsmålet hva kan jeg bruke dette til?, lener seg på svar som at dette gir deg analytiske ferdigheter og gjør deg god til å sette deg inn i komplekse problemstillinger. Slike svar er universelle for alle studier innen høyere utdanning. Men de hjelper på ingen måte studenter som lurer på om man har valgt rett studium, eller om det finnes jobber der ute etter at studiene er avsluttet. De fleste forelesere har aldri jobbet utenfor akademia og kjenner ikke godt nok til hva som skjer på norske arbeidsplasser. Dette er et dårlig utgangspunkt for å utdanne fremtidige arbeidstakere til arbeidslivet. En løsning er at ansatte i akademia må gjøre seg kjent med arbeidslivet ved å tilbringe tid der.

For at professorer skal kunne gjøre undervisningen tilstrekkelig relevant, må de selv ut og oppdage næringslivet. Vi foreslår derfor også en ordning der universitetene og høyskolene legger til rette for at ansatte i akademia kan hospitere i næringslivet. Da vil forelesere bli bedre kjent med hvilken kompetanse næringslivet trenger, hvilke oppgaver de nå arbeider med å løse, og hvilke arbeidsmetoder som brukes. Å trekke veksler på erfaringer fra slike hospiteringer vil ikke bare gjøre studiene bedre. De vil også gjøre det mulig for forelesere å svare på studentenes spørsmål om hva de kan bruke studiene sine til. I dag inviterer høyskoler og universiteter av og til personer fra næringslivet til å gjesteforelese. Det er en begynnelse på et samarbeid. Men så lenge utvekslingen ikke er gjensidig, og ansatte i akademia ikke gjester næringslivet, er dette ikke et bærekraftig samarbeid.

Vårt samfunn, vårt arbeidsliv og våre studenter fortjener at vi tenker nytt. Denne muligheten forventer vi at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nå tar, og at stortingspolitikerne følger opp. Vi gleder oss til å se resultatet i stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning.