Et synlig yrkesfagløft

Regjeringen fortsetter sitt yrkesfagløft selv om det fortsatt er et stykke frem til det krafttaket NHO etterlyser.

Lærlingtilskuddet økes med 2 500 kroner per kontrakt. Illustrasjonsfoto.

Publisert 06.10.15

Kompetanse og utdanning, Statsbudsjettet

Lærlingtilskuddet økes med 2 500 kroner per kontrakt, noe som innebærer at gapet mellom tilskuddet og kostnadene for en skoleplass nå tettes ytterligere. Men vi er ikke i mål.

– Differansen er fremdeles på omlag 15 000 kroner, og vi forventer at den vil bli tettet raskt; og at vi ser en ytterligere påplussing allerede etter budsjettforhandlingene i Stortinget, sier kompetansedirektør Are Turmo i NHO.

Økt tilskudd til lærebedriftene er viktig fordi det bidrar til å styrke økonomien rundt formidlingen og oppfølgingen av lærlingene. Samtidig er det et viktig signal om at den jobben lærebedriftene og opplæringskontorene gjør verdsettes.

Dette ønsker LO og NHO: 16 konkrete tiltak for yrkesfag

Satser mer på yrkesfaglærerne

NHO er også positive til at regjeringen nå styrker satsingen på yrkesfaglærerne med 20 millioner gjennom viktige tiltak som bedre stipendordninger og mer fleksibilitet til videreutdanning og omskolering til yrkesfaglærere. Yrkesfaglærerløftet innbærer også videre satsing på hospiteringsordninger for å styrke samarbeid mellom skole og bedrift.

– Vi trenger flere yrkesfaglærer i antall og flere med relevant fagkompetanse. Særlig hospiteringsordningen trenger betydelige midler for å kunne utvides fra i dag. Derfor er yrkesfaglærerløftet til regjeringen utilstrekkelig, sier Turmo.

Les også: 700 underskrifter for flere læreplasser

Fylkene trenger midler

NHO mener det er skuffende at det ikke videreføres noen konkrete midler til tiltakene knyttet til Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Fylkene trenger slike midler for å legge til rette for gode Vg3-tilbud i skole for de som ikke får læreplass, utprøving av vekslingsmodeller og prekvalifiseringskurs for søkere til læreplass. Også hospiteringsordningen har fått midler herfra tidligere.

Midlene til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen antyder en videreføring av tiltakene så vel som en intensjon om en ny samfunnskontrakt. Dette er noe NHO støtter, men det er viktig at det settes av tilstrekkelig med midler til disse tiltakene.

– Flere sentrale stimuleringsmidler til fylkene er viktig for å heve kvaliteten på den skolebaserte opplæringen, noe som igjen vil gi bedriftene et bedre grunnlag for å gi god opplæring i bedrift. Her mener vi det trengs betydelige bevilgninger, også til oppgradering av utstyrsparkene på skolene. NHO forventer at regjeringen tar dette med i den videre satsingen på yrkesfagene, sier Turmo.

Les også: 10 grunner til å velge yrkesfag

Godkjenning av utenlandsk fagutdanning

Det er svært positivt at regjeringen setter av 17 millioner kroner for å få på plass en ordning for godkjenning av utenlandsk fagutdanning. Denne bevilgningen vil kunne finansiere en pilot der NOKUT og de faglige rådene vil være sentrale aktører.

- Vi håper at dette på sikt blir en varig ordning for hele fag- og yrkesopplæringen, noe som vil kreve betydelige bevilgninger, sier Turmo. 

Les også: Ungdomspartiene sammen for yrkesfagene

Bostipend

Behovsprøving av bostipendet for elever/lærlinger i videregående opplæring er ikke et godt tiltak når det fører til kutt for lærlinger på grunnlag av en inntekt som ligger vesentlig under alminnelig fagarbeiderlønn.

- Vi ønsker større mobilitet av søkere til læreplass på tvers av fylker. Da er det viktig med gode stipendordninger, sier Turmo. 

Tiltakspakken er bra for fagopplæringen

- Tiltakspakkene i statsbudsjettet vil kunne ha positive ringvirkninger for fagopplæringen. Økt offentlig aktivitet for verftsindustrien og byggesektoren stimulerer virksomheter til å satse på lærlinger også i lavkonjunktur. Tiltaket må sees i sammenheng med aktiv bruk av lærlingklausuler og skjerpede kvalifikasjonskrav ved offentlige anskaffelser, understreker Turmo.

Les hele NHOs brev til Stortingets KUF-komite om utadanning og forskning