Fagskoler

Personer med fagskoleutdanning besitter en kombinasjon av praktisk og teoretisk kompetanse som gjør dem svært attraktive i det norske arbeidslivet.

For at flere skal velge å ta fagskoleutdanning, må fagskolene bli mer synlige.

Publisert 12.12.14

Kompetanse og utdanning

Fagskolens styrke ligger i dens rolle som tilbyder av kompetanse som opparbeides i kortere utdanningsløp og at innholdet i utdanningene samsvarer med konkrete kompetansebehov i arbeidslivet. 

Fagskoleutdanningen representerer i dag en undervurdert ressurs som kan gi et vesentlig bidrag til å løse viktige samfunnsmessige kompetansebehov. I arbeids- og næringsliv er det en rekke spesialiserte kompetansebehov som best løses gjennom en kortere, praktisk og yrkesrettet fagskoleutdanning.

FAGSKOLER

  • Utdanningene er målrettet mot et yrke, på nivå over videregående skole
  • Tilsvarer minimum et halvt studieår og maksimum to studieår
  • Omtrent 16 500 fagskolestudenter
  • 110 tilbydere av fagskoleutdanning med 750 utdanningstilbud
  • 60 prosent er private
  • De som tilbyr naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag omtales ofte som tekniske fagskoler
  • IKT, helsefag, økon. og admin. fag og mediefag utgjør også en viktig del

Fagskoleutdannede er etterspurt

NHOs kompetansebarometer viser at en femtedel av NHOs medlemsbedrifter har et stort behov for å rekruttere personer med utdanning på fagskolenivå, og bedriftene sliter med rekruttering av personer med denne utdanningen. NHO mener derfor at det er viktig å stimulere flere til å ta fagskoleutdanning. 

For at flere skal velge å ta fagskoleutdanning, må fagskolene bli mer synlige i utdanningslandskapet. Nøkkelen ligger i bedre skolerte karriereveiledere på videregående skole, karrieresentere og hos NAV. Skoleringen må styrkes både i form av bedre kjennskap til arbeids- og næringsliv i tillegg til bedre kjennskap til fagskoleutdanningen som et praktisk og yrkesrettet alternativ.

Ny finansieringsordning må dekke all fagskoleutdanning

Halvparten av dagens fagskolestudier mottar ikke offentlig finansiering. Dette medfører at mange velger høyskolestudier selv om et tilsvarende fagskolestudium kunne egnet seg bedre for å løse deres kompetansebehov.

Når det samtidig er 40 prosent frafall på høyere utdanning, mener NHO at dette medfører en dårlig og lite hensiktsmessig utnyttelse av samfunnets ressurser.

Ved de studiene som er finansiert, er finansieringen kun basert på historiske tall uavhengig av kostnadsforskjeller mellom ulike fagområder – og ikke på faktiske kostnader. Det er derfor behov for å kartlegge de faktiske kostnadene i de ulike fagområdene innen fagskolesektoren. På bakgrunn av dette må det utarbeides en ny finansieringsordning som dekker all fagskoleutdanning.

Fleksible overgangsordninger

Læringsutbyttebeskrivelsene danner grunnlag for innpasning til studier mellom fagskoleutdanninger, høyskoleutdanninger og mellom fagskole- og høyskoleutdanninger. I dag skjer innpasning av fagskoleutdanning i norske høyskoler og universiteter bare unntaksvis.

NHO mener derfor at det må utvikles metoder for vurdering av hvilke læringsutbytter i et studium som egner seg for innpasning i annet studium, og at dette må gjøres på en langt mer systematisk og måte enn i dag.

Når fleksible overganger og finansiering er på plass, vil det være mer attraktiv å velge høyere yrkesfaglig utdanning som en utdannings- og karrierevei.

 

Kontakt oss

Ingeborg Marie Østby Laukvik

Rådgiver

Forskning, innovasjon og digitalisering

ingeborg.marie.laukvik@nho.no
Telefon
23088333