Kronikk

Hvem skal skape fremtidens arbeidsplasser?

I fornyelsen av den norske utdanningen utelater kunnskapsministeren entreprenørskap og innovasjon – fullstendig i utakt med samfunnsutviklingen og sin egen regjering.

– Dette er det viktigste Norgesmesterskapet i landet, sa Erna Solberg under NM for Ungdomsbedrifter. Fotograf: UE Norge

#205

Publisert 22.06.16

Kompetanse og utdanning

Både kunnskapsministeren og statsministeren har det siste året vært klare på at Norge går fra å være i særstilling til omstilling. De kortsiktige konsekvensene oppleves allerede på kroppen av mange arbeidsledige. Det grønne skiftet, demografiske endringer og den teknologiske utviklingen vil på lengre sikt innebære et arbeidsliv vi per i dag ikke klarer å forestille oss. Fremtidens arbeidsplasser er ennå ikke skapt.

I sin NOU2015:8 – Fremtidens skole, leverte Ludvigsen-utvalget en grundig redegjørelse for disse utviklingstrekkene og hvordan fremtidens skole bør møte denne utviklingen. Utvalget peker på fire kompetanseområder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold;

  •  Fagspesifikk kompetanse
  •  Kompetanse i å lære
  •  Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta
  •  Kompetanse i å utforske og skape

Kompetanse i å utforske og skape

Artikkelforfatterne er enige i disse kompetanseområdene, og vi ønsker spesielt å understreke det siste, hvor utvalget skriver videre;

«For å kunne bidra til nytenkning, innovasjon og omstilling i arbeidslivet, og for å håndtere fremtidige samfunnsutfordringer, mener utvalget at skolen må legge til rette for at elevene utvikler evne til å utforske, se nye muligheter og utvikle nye løsninger. Å ha kompetanse som gjør at man kan skape noe, alene eller sammen med andre, er viktig for den enkelte, både i skolen, i arbeidslivet og på andre arenaer. Kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning er sentrale kompetanser i mange fag».

Norge står ovenfor en omstilling og trenger fremtidige medarbeidere og ledere som har fått trening i å skape og utvikle.

Gjennom flere handlingsplaner under ulike regjeringer og politiske konstellasjoner, har arbeidet med entreprenørskap i utdanningen vært en suksess. Det har gitt godt utbygd infrastruktur og god forankring i skole, politikk, arbeids- og samfunnsliv, både lokalt og sentralt i Norge. Den nåværende regjeringen har videreført, og økt, denne satsingen i form av flere gode initiativer.

Høstens Gründerplan var et løft i satsingen hvor «Regjeringens arbeid med entreprenørskap i utdanningen skal styrke fremtidige generasjoners holdninger til og kunnskap om entreprenørskap». Statsministeren deltok nylig på NM for Ungdomsbedrifter på Lillestrøm hvor hun kalte arrangementet det viktigste norgesmesterskapet.

Samarbeid med aktører i lokalsamfunnet

Kvalitative studier dokumenterer at kreative læringsformer gir god læring fordi:

  • Entreprenørskap handler om kunnskapsutvikling basert på aktiviteter og tverrfaglig samarbeid internt i skolen og eksternt med aktører i lokalsamfunnet. Det er aktiviteter som gir mening for elevene.  
  • Samhandling med lokalsamfunn utfordrer skolen til å tenke utradisjonelt. Det må tenkes på tvers av fag ogdet krever bruk av mange ulike undervisningsmetoder.
  • Entreprenørskap handler om å utvikle utforskende handlingsmønstre.

EU, OECD og et samlet norsk samfunnsliv drar i samme retning for å gi de unge de verktøyene de trenger for å bli fremtidens arbeidsskapere, med ett besynderlig unntak; Kunnskapsministeren og Kunnskapsdepartementet legger i sin stortingsmelding nr. 28 (2015-2016) om fornyelse av Kunnskapsløftet, frem et forslag som utelater satsing på entreprenørskap i utdanningen. Videre fjerner de Ludvigsen-utvalgets forslag om «å kunne utforske og skape» som et tverrfaglig tema. Hverken innovasjon eller entreprenørskap er nevnt i stortingsmeldingen, med unntak av de avsnittene hvor departementet beskriver de delene av Ludvigsen-utvalgets forslag de ikke ønsker å ta med seg videre.

Kompetanse som arbeidslivet etterspør 

Et forsøk på å vise til at innovasjon er vektlagt i den generelle delen av lærerplanen faller også på stengrunn all den tid ordet ikke er nevnt i denne delen heller. For å understreke poenget ytterligere er entreprenørskap tatt ut som læringsutbytteformulering i forslaget til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger, en formulering som ble tatt inn av regjeringen Stoltenberg i 2010.

Opplæring i entreprenørskap bidrar til den oppvoksende slekts utvikling av kompetanser og holdninger som arbeidslivet etterspør og som elevene kan bruke til å skape sine egne arbeidsplasser.  Kunnskap om omstilling og nyskaping blir stadig mer nødvendig. Initiativ og skaperkraft er avgjørende for å utvikle løsninger på nye krevende utfordringer. Vi trenger kunnskapsministeren med på laget!

Av:

  • Maalfrid Brath, administrerende direktør i ManpowerGroup og styreleder i Ungt Entreprenørskap Norge
  • Lasse Hansen, administrerende direktør i KS
  • Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet
  • Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Virke
  • Svein Oppegaard, direktør Område arbeidslivspolitikk i NHO