"Mastersyken" ingen myte

-For NHO er det mest interessante ikke om masterkandidatene får en jobb, men hva slags jobb de får, skriver NHO i et innlegg på NRK Ytring i debatten om Norge er rammet av "mastersyke" eller ei.

Publisert 04.06.14

Kompetanse og utdanning, Kompetansebarometer

Mismatch mellom tilbud og etterspørsel – ingen myte
Av Are Turmo, avd.direktør for kompetanse, NHO 

Les også innlegget og følg debatten her

I et innlegg 3.juni skriver NSOs leder og nestleder at "Mastersyken er en myte". Med utgangspunkt i NIFUs siste kandidatundersøkelse begrunner de dette med at de fleste masterkandidater får jobb etter studiet. NHO er helt uenig i denne tolkningen. For oss er det mest interessante her ikke om masterkandidatene får en jobb, men hva slags jobb de får. NHO er opptatt av at vi utdanner riktig kompetanse i forhold til arbeidslivets behov. Spørsmålet er derfor om vi anvender ressursene best mulig. 

NIFUs kandidatundersøkelse viser at bare 56 prosent av masterkandidatene får en jobb som faktisk krever mastergrad. Dette stemmer med tilbakemeldingene fra våre bedrifter i NHOs Kompetansebarometer. I NHOs spørreundersøkelse som ble utført i vinter, svarer nemlig mer enn halvparten av bedriftslederne at den sist ansatte med master kunne vært erstattet av en med bachelor, og at arbeidsoppgavene hadde blitt utført minst like godt.

Det er svært betenkelig at nesten halvparten av masterkandidatene er "overutdannet" til den jobben de har fått, og dermed ikke får brukt den kompetansen de har opparbeidet seg i studiet. Dette viser at det i dag utdannes for mange kandidater med mastergrad i forhold til den kompetansen som faktisk trengs i arbeidslivet. Bare en av ti NHO-bedrifter har stort behov for ansatte med mastergrad om fem år, ifølge NHOs Kompetansebarometer. Det er imidlertid viktig å presisere at behovet for masterutdanning varierer mye fra bransje til bransje. Blant medlemsbedriftene i Abelia og Norsk olje og gass svarer om lag hver andre bedrift at de har et stort behov for ansatte med mastergrad om fem år.

Ressursene vi bruker på å utdanne stadig flere med mastergrad, kan alternativt brukes til å styrke utdanningen på bachelornivå og i fagskolene. Da vil flere komme i arbeid på et tidligere tidspunkt, og flere kan starte sin livslange læring i arbeid tidligere. Alternativet til toårig masterutdanning er to års deltagelse i arbeidslivet og den læringen dette innebærer.

NHOs Kompetansebarometer og NIFUs kandidatundersøkelse gir et sammenfallende bilde.  Bedriftslederne og kandidatene selv er påfallende enige. Dette er derfor et svært viktig tema å diskutere videre i ulike fora. Det må absolutt ikke avfeies som en myte.