Opplæringskontorenes rolle

Tilbakemeldingene NHO får tyder på at det er svært stor variasjon i hvilke oppgaver landets opplæringskontorer løser, og til hvilken kvalitet. Nå skal NHO se nærmere på opplæringskontorenes rolle.

I dag er opplæringskontorenes hovedoppgave å formidle lærlinger og bistå lærebedriftene med oppfølgingen.

#205

Publisert 18.05.16

Kompetanse og utdanning

Det finnes i dag ca. 300 opplæringskontorer som hjelper bedriftene med inntak og oppfølging av lærlinger. Mange av NHOs medlemmer er tilknyttet et slikt opplæringskontor. Kontorene eies av bedriftene i bransjen eller i regionen.

Arbeidsdelingen mellom opplæringskontor og bedrift og opplæringskontor og fylkeskommune, varierer. Mange kontorer gjør i dag oppgaver som tilligger fylkeskommunen, noe som blant annet er påpekt som kritikkverdig av Riksrevisjonen.

Yrkesfag 2020, et samarbeid mellom NHO og flere av landsforeningene, har bestilt en utredning fra analyseselskapet PROBA samfunnsanalyse. Målet er å tydeliggjøre mandatet for opplæringskontoret og sikre en fortsatt god kvalitet på oppfølgingen av lærlingene. Et hovedspørsmål blir avgrensingen av ansvarsområdet i forhold til fylkeskommunen. 

- Vi tror at både bedriftene og kontorene vil være tjent med at det utarbeides en "minstestandard" for hva en bedrift kan forvente fra et opplæringskontor, og til hvilken kostnad, påpeker prosjektleder i Yrkesfag 2020, Carl Rønneberg.

Utredningen er ferdig i august.

Hvorfor ønsker NHO-fellesskapet å utrede opplæringskontorenes rolle?

Fagopplæringen er i stadig endring. NHO og landsforeningene har ingen formell rolle ovenfor opplæringskontorene, men er med å definere læreplanene blant annet gjennom de faglige rådene. Opplæringskontorene kan på linje med medlemsbedrifter fremme forslag om nye fag, endring av fag og nedleggelse av fag, men har ingen formell rolle når det gjelder dimensjoneringen.

- Det er medlemmenes behov som bør være styrende for opplæringskontorenes rolle, organisering, og mandat. Generelt er det i næringslivet et mål å utnytte de samlede ressursene på best mulig måte for medlemsbedriftene, sier Rønneberg.

Han mener man i den forbindelse bør se på mulig effektivisering av opplæringskontorenes samlede økonomi og organisering. Og spørre seg om over en milliard kroner, som tilsvarer det samlede årlige lærlingtilskuddet til NHOs medlemmer, kan brukes enda mer effektivt.

Snu pengestrømmen?

En mulighet er å "snu" pengestrømmen. I dag utbetales tilskuddet til opplæringskontorene, som i snitt sender videre rundt halvparten av tilskuddet til bedriftene.

Det er styret ved opplæringskontorene som fastsetter hvilken andel som skal sendes bedriftene. En alternativ måte å gjøre dette på, er at tilskuddet overføres direkte til bedriftene og at opplæringskontorene fakturerer bedriften for sine tjenester. En utredning vil kunne gi oss svar på hvilke effekter/incentiver dette vil kunne ha for organisering, drift og oppgavefordeling for opplæringskontorene og bedriftene.

- Det er viktig å presisere at NHO-felleskapet hverken kan eller vil tvinge opplæringskontorene til å slå seg sammen eller å gjøre andre endringer. Vårt mål er å definere et minimumsmål for kvaliteten i tjenestene, og gi styrene i kontorene et godt grunnlag for å utvikle kontorene videre i tråd med fremtidens behov, påpeker Rønneberg.