Det må jobbes mer systematisk for flere læreplasser 

Fylkeskommunene bør jobbe mer aktivt og systematisk for å skaffe læreplasser, mener NHO. Det støttes av en ny rapport fra Riksrevisjonen. 

Det er viktig at det at antallet studieplasser samsvarer med hvor det er læreplasser og behov for kompetanse. Illustrasjonsfoto. 

Publisert 10.05.16

Kompetanse og utdanning, Yrkesfag

I en ny rapport fra Riksrevisjonen, som blant andre NHO har gitt råd til, går det frem at myndighetene nasjonalt og fylkeskommunalt ikke jobber systematisk nok med å rekruttere flere læreplasser til søkere i yrkesfagene.

- Det er vi enige i. I tillegg må vi i det private også ta vår del av ansvaret, og jobbe mer aktivt for at bedriftene ser fordelene ved å ha lærlinger, sier NHOs kompetansedirektør Are Turmo. 

NHO og flere av landsforeningene har gått sammen i et prosjekt kalt "Yrkesfag 2020", som nå jobber målrettet med hvordan skal vi kan løfte og forbedre fag- og yrkesopplæringen. 

Les også: 3 gode grunner til å bli lærebedrift

Bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel

Målet med undersøkingen har vært å se hvorfor så mange søkere til læreplass i videregående opplæring ikke får tilbud.

Riksrevisjonen peker på at mange av søkerne har svake karakterer og høyt frafall. I tillegg er det mange elever som får opplæring i fag der det ikke vil være nok læreplasser. Rapporten peker på at en viktig årsak til dette er at mange fylkeskommuner legger mer vekt på ønskene til elevene enn på rekrutteringsbehovene i arbeidslivet når de planlegger antall skoleplasser.

- Det må være et bedre dimensjoneringssystem for tilbud og etterspørsel av skoleplasser og tilgjengelige læreplasser i fylkene, sier Turmo. 

Han mener man må lage gode prognoser basert på mer enn søkerhistorikken.

- Man bør ha en føler på det reelle kompetansebehovet regionalt, og gjerne på tvers av fylkene, for mange fag er små og skal ikke dekkes overalt, sier han. 

De tiltak som NHO har mest tro på er:

1. Et bedre dimensjoneringssystem for tilbud/etterspørsel av skoleplasser og tilgjengelige læreplasser i fylkene. Her må man lage gode prognoser basert på mer enn søkerhistorikken. Man bør analysere det reelle kompetansebehovet regionalt, og gjerne på tvers av fylkene. Mange fag er små og kan ikke dekkes overalt. 

2. En bedre formidlingstjeneste på skolene. I Vg2 bør alle potensielle søkere tidlig få en tett oppfølging mot potensielle lærebedrifter, gjerne med bistand fra for eksempel opplæringskontorene. Det vil være nyttig å legge mer ressurser i å ha en dialog med elevene på Vg2 for å drøfte karrieremuligheter i lærefagene med dem. Vekslingsmodellen og Prosjekt til fordypning (Yrkesfaglig fordypning fra 1. august) bidrar til tidligere interaksjon mellom skole og potensiell lærebedrift.

3. Flere opplæringsringer, fordi da kan flere lærebedrifter dele på en eller flere lærlinger, noe som kan bidra til en lavere terskel til å bli lærebedrift. (Selv om opplæringskontorene gjør endel av denne jobben i dag).  

4. Mer aktivt salgsarbeid og tettere oppfølging av bedrifter som er interessert i å bli lærebedrift. Mange bedrifter vet ikke om mulighetene de mer enn 170 lærefagene gir. De trenger oppstarthjelp, og de trenger noen som er aktivt på dem for å selge inn fordelene ved å ta inn lærlinger som: rekruttering av relevant kompetanse, mer dynamisk arbeidsmiljø, samfunnsansvar, økonomiske incentiver med mer. Etter loven ligger ansvaret for rekruttering hos fylkeskommunen. Andre aktører må hjelpe fylkene slik at rekrutteringsarbeidet blir best mulig. 

Satt i gang tiltak for flere læreplasser

Tumro understreker at partene i arbeidslivet og myndighetene den siste tiden sammen allerede har iverksatt flere tiltak som:

  • Innføring av lærlingklausuler ved offentlige anskaffelse
  • Bruk av vekslingsmodellen
  • Tidlig praksis gjennom faget Prosjekt til fordypning,
  • Kvalifiseringskurs for søkere
  • Gjennomgangene av tilbudsstrukturen til lærefagene.

- Vi er glade for at Riksrevisjonen tror disse tiltakene vil være positive på sikt, sier Turmo.