Lovende stortingsmelding om ny struktur i høyere utdanning

For ett år siden ba NHO Torbjørn Røe Isaksen om å sette opp farten. Strukturmeldingen tyder på at han har gjort nettopp det.

Målet med den nye strukturen er å øke kvaliteten i høyere utdanning og forskning, forteller Torbjørn Røe Isaksen. 

Publisert 25.03.15

Kompetanse og utdanning

Fredag la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem Stortingsmeldingen om ny struktur i høyere utdanning. Institusjonene har selv kommet med forslag til sammenslåinger og ny organisering.

NHO mener Kunnskapsdepartementet har sørget for at det har vært en god prosess.

- Den har vært basert på dialog. Det skaper et godt utgangspunkt for en bærekraftig utvikling av robuste fagmiljøer i fremtiden, sier Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO. 

At sammenslåingene kan gjennomføres allerede fra januar 2016 gjør at sektoren også kan opprettholde et visst momentum når det gjelder sammenslåinger. Dermed kan vi forvente å se resultater om ikke altfor lang tid. 

- Handlekraftig av regjeringen

Målet med den nye strukturen er å øke kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Regjeringens forslag om større og sterkere enheter vil forhåpentligvis resultere i de største endringene i sektoren på over 20 år.

14 institusjoner blir til fem, og målet er at flere skal slå seg sammen etter hvert. Det skjer ett år etter at NHO foreslo sammenslåinger på Årskonferansen "Læringslivet".

- NHO mener at regjeringen viser handlekraft, og at strukturmeldingen klart går i riktig retning, sier Oppegaard.

NHO er opptatt av hvordan vi kan få universiteter og høyskoler til å levere den kompetansen som arbeids- og næringslivet trenger.

- Vi mener at sammenslåingene vil gi mer robuste fagmiljøer. Det vil gi bedre kvalitet på både forskningen og utdanningene, sier Oppegaard.

Han mener også det er positivt at det av Stortingsmeldingen fremkommer at Regjeringen skal sette ute en undersøkelse om arbeidsgiveres vurdering av utdanningskvalitet.

Tydelig profil

NHO mener institusjonene må spesialisere seg innenfor de fagområdene der de har særlige forutsetninger for å lykkes, og at de ulike lærestedenes profil må utvikles i tett samspill med lokalt arbeids- og næringsliv.

- Det er veldig positivt at institusjonene blir oppfordret til å spisse sin faglige profil, som NTNU, HiST, HiG og HiÅ nå gjør, sier Oppegaard.

Det er også positivt at regjeringen vurderer de vitenskapelige høyskolene som har spesialisert seg som robuste og bærekraftige, og har funnet ut at de er solide nok til å forbli selvstendige.

Utfordringene rundt å ivareta robuste fagmiljø omtales inngående i Stortingsmeldingen.

"For å sørge for arbeidskraft til regionalt arbeidsliv må vi også i fremtiden ha et godt utbygd nettverk av utdanningsinstitusjoner. Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av at utdanningene er forankret i solide fagmiljøer og holder høy kvalitet".

"Det er avgjørende at fagmiljøene er av en viss størrelse, at de tåler skiftene konjunkturer, har kapasitet til omstilling, god tilgang på vitenskapelig utstyr og er konkurransedyktige og internasjonalt attraktive".

NHO støtter denne innfallsvinkelen når det gjelder å skape gode og robuste miljø. 

Flere kriterier

Regjeringen foreslår en rekke kvalitetskriterier for de strukturelle endringene. Dette gjelder for eksempel vektlegging av eksterne forskningsinntekter fra Forskningsrådet og EU, størrelse på doktorgradsutdanningene og internasjonal orientering.

-  De kvalitetskriteriene regjeringen legger til grunn for strukturelle endringer virker fornuftige, sier Oppegaard.

Regjeringen peker også på at arbeidsgiveres vurdering av de ferdig utdannete kandidatene, samt institusjonenes innovasjonskraft, kan være relevante for å vurdere kvaliteten ved universiteter og høyskoler. Gjennom NHOs Kompetansebarometer svarer bedriftene på blant annet dette, og NHO mener det er veldig positivt at slike forhold også skal spille inn.

Les alt om NHOs kompetansebarometer

Finansiering av universiteter og høyskoler

Regjeringen vil videreføre hovedtrekkene i dagens finansieringssystem, men øke den resultatbaserte andelen av rammebevilgningen over tid. NHO støtter en økning i den resultatbaserte andelen, men vil påpeke at institusjonene vil tjene på å få flere konkurransearenaer for tildeling av midler til utdanningsprogrammer og forskningsprosjekter. Vi håper regjeringen åpner for slike arenaer når den kommer med sine forslag til konkrete endringer i finansieringssystemet vedrørende statsbudsjett for 2016.

Regjeringen varsler at den i statsbudsjettet for 2016 vil avklare sitt syn på utviklings-, kvalitets- og profilavtaler i dialog med universiteter og høyskoler. Forutsatt at de ikke bidrar til ekstra byråkrati, støtter NHO ideen om utviklingsavtaler. Utviklingsavtaler vil føre til at høyskoler og universitet kan spesialisere seg innen områder hvor de har særlige forutsetninger for å lykkes med å levere høyt kvalifisert arbeidskraft til bedriftene.

Ekstern styreleder og ansatt rektor

Regjeringen mener at en ekstern styreleder og ansatt rektor best legger til rette for rekruttering av den mest kvalifiserte ledelsen og vil gå inn for at dette bør være hovedmodellen.

- Det er bra. NHO har tidligere tatt til orde for at institusjonene må ha ekstern styreleder og ansatt rektor, sier Oppegaard.

Det er også positivt at regjeringen vektlegger at styremedlemmer tilfører styrearbeidet erfaringer og kompetanse i tråd med institusjonenes profil og utviklingsmuligheter, som lokale og regionale behov på tvers av fylkesgrenser.