Vi må utdanne for fremtiden

De valgene vi gjør nå om utdanningsdimensjonering, avgjør i stor grad hvordan arbeidsliv og samfunn vil se ut om noen tiår.

Illustrasjonsfoto: iStock

Publisert 28.11.14

Kompetanse og utdanning

Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, er ikke enig i NHOs forslag om at noen utenlandske studenter skal tas opp etter en vurdering av hva slags utdanning arbeidslivet trenger i fremtiden.

Ottersen argumenterer med at det er vanskelig å spå om fremtidens kompetansebehov. Han sier at verdiskapningen i næringslivet skapes av "akademisk frihet" og at universitetene skal "tenke ut over dagens behov". Men vi vet med så stor sannsynlighet hva behovet vil være at vi kan og bør planlegge.

Vi vet at utdannings-  og kompetansekravene vil fortsette å øke, at demografi vil gi større behov for helse-, pleie- og omsorgstjenester. Og vi vet at teknologi blir stadig viktigere i alle deler av samfunnet.

For NHO er det særlig utfordringene med teknologiutdanningen som er viktig. Norsk velferd er helt avhengig av et høyproduktiv arbeidsliv. Det er vanskelig å se for seg at det i fremtiden ikke vil være nært knyttet til et høyteknologisk arbeidsliv. Vi er i hvert fall så overbevist at det er all grunn til å prioritere matematiske og tekniske fag gjennom helle utdanningsløpet, fra barneskole til universitet. I internasjonale sammenligninger ligger Norge godt under middels når det gjelder andelene som tar nettopp slike utdanninger.

De valgene vi gjør nå om utdanningsdimensjonering, avgjør i stor grad hvordan arbeidsliv og samfunn vil se ut om noen tiår. Med all respekt for den akademiske frihet, tror NHO at de valgene er så grunnleggende og viktige at de bør fattes av oss alle gjennom politisk debatt, og ikke overlates til dem som til enhver tid styrer Universitetet i Oslo.