Nå vil politikerne ha professorer med erfaring fra næringslivet

I USA og Singapore kaller de det Professor of practice. Nå kan Norge få sin egen variant av professorer med erfaring fra arbeidslivet: Praksisprofessor.

#205

En praksisprofessorene bør ha tilsvarende lang erfaring fra arbeidslivet, som tradisjonelle professorer har innen akademia. Fotograf: Yuri Arcurs

Publisert 30.05.17

Kompetanse og utdanning

NHO har foreslått at det opprettes en egen stilling ved universiteter og høgskoler hvor det kreves erfaring og praksis fra arbeidslivet- og næringslivet. 

Tirsdag la kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF) frem sin innstilling til Stortingsmeldingen "Kultur for kvalitet i høyere utdanning".

Komiteens flertall, med unntak av SV, er positive til å innføre stillingsbetegnelsen «praksisprofessor». 

- Det er veldig bra at komiteen tar på alvor at høyere utdanning må være tett koblet på arbeidslivet, sier Are Turmo, kompetansedirektør i NHO.

Han mener en praksisprofessorene bør ha tilsvarende lang erfaring fra arbeidslivet, som tradisjonelle professorer har innen akademia.

- Det ligger i kortene at det må være kvalifikasjon på et høyt nivå. Dette må være en som er veldig godt kvalifisert og har erfaring fra bedrifter eller offentlig sektor som matcher det som er professorkompetanse i dag, sier Turmo. 

Les mer om praksisprofessor

Tett koblet på arbeidslivet 

De aller fleste kandidater fra høyere utdanning skal ut i et arbeidsmarked utenfor akademia. Høyere utdanning må derfor være tett koblet på arbeidslivet og dets behov. 

- Å heve kvaliteten i høyere utdanning er nødvendig fordi Norge skal håndtere store samfunnsutfordringer og endringer, og vi er helt avhengige av universiteter og høyskoler for å lykkes, sier Turmo.

KUF-komiteen konstaterer at det er stor variasjon mellom institusjoner og studier når det gjelder kontakt og samarbeid mellom arbeidslivet og UH-sektoren. De etterlyser flere konkrete tiltak for å gi bedre arbeidslivsrelevans i alle studier og koble studietiden med arbeidslivet. 

Politikerne skriver også at de forventer at universitetene og høyskolene på institusjonsnivå jobber strategisk for økt arbeidslivsrelevans og kontakt med arbeidslivet i studiene - og at dette gjenspeiles i kvalitetsarbeidet ved de ulike studiene.

- Erfaring fra studieprogrammer hvor koblingen til næringslivet er god viser at arbeidslivsrelevante studier også virker positivt inn på studentenes motivasjon, og bidrar til å heve utdanningskvaliteten, sier Turmo.

Må lønne seg å være en god underviser

Flertallet i komiteen går i sin innstilling også inn for et belønningssystem for undervisere. 

- Det skal lønne seg å være en god underviser. Dette må også gjenspeiles i karrieremulighetene, sier Turmo.

NHO mener det må innføres et nasjonalt belønningssystem. Det vil sørge for at det blir likt på alle institusjoner slik at man kan vite at de samme vurderinger er gjort. Da blir heller ikke systemet til hinder for mobilitet.

- Derfor er det veldig bra at  Ap, KrF, Senterpartiet og SV nå ber regjeringen i dialog med institusjonene og organisasjonene i sektoren å utvikle felles, nasjonale rammer for et meritteringssystem som kan bidra til å utvikle og verdsette god undervisning, sier Turmo.

Les også: Derfor må det lønne seg å være god til å undervise

Studieprogram i samarbeid med arbeidslivet

Et godt samspill mellom akademia og arbeidsliv blir stadig viktigere i et norsk arbeidsmarked i rask omstilling.

-  Vi er glade for at det settes mål om at studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet. NHO tror et styrket samarbeid vil tjene alle parter, sier Turmo.

Universitetene og høgskolene er viktige motorer for økonomien.

- Først og fremst bidrar lærestedene ved å forsyne bedriftene med gode kandidater. Det er gjennom å utdanne gode arbeidstakere at universiteter og høgskoler kan bidra mest til å gjøre Norge rustet for endringer, understreker Turmo.

Les mer: Vikitg at studieprogrammer utvikles i samarbeid med arbeidslivet