Øking eller nulling?

Bør tollgrensen for nettvarehandel fra utlandet økes eller fjernes - et valg mellom pest eller kolera?

Næringspolitisk direktør i NHO, Petter Haas Brubakk

Publisert 30.01.14

Næringsjus

- Vi mener tiden er moden for en vurdering av om det i dag er behov for et tollfritak for varer av mindre verdi, sier næringspolitisk direktør i NHO, Petter Haas Brubakk. 

- Det innvendes gjerne at å ikke ha noen grense, vil være tungvint, dyrt og administrativt krevende for forbrukere med småinnkjøp. Det anføres også at ikke å ha noen grense vil være administrativt krevende for tollvesenet. Imidlertid er det få andre land som har en frigrense for merverdiavgift ved import, sier han og viser til at Sverige har fjernet beløpsgrensen slik at mindre vareimport, på samme måte som innenlands omsetning, avgiftsbelegges fra første krone. Videre har Danmark en svært lav beløpsgrense på 80 DKK. Økte byrder for privatmarkedet og tolletaten kan avhjelpes ved å forenkle importrutinene.

En etterlevning fra postordresalget på 70-tallet
- NHO Handel har over lengre tid kritisert at utenlandske foretak som selger sine varer fra utlandet skal få fritak for moms, sier adm. direktør i NHO Handel, Bjørn Næss.

Han viser til at varehandelen i Norge og norske nettselskaper må betale moms når de selger de samme varene som det her gis momsfritak på. - Vi mener denne fordelen for utenlandske selskaper må fjernes, hvilket også er vanlig praksis i de fleste land vi sammenligner oss med. Momsfritaket har en historisk begrunnelse fra et svært begrenset postordresalg på 70-tallet. I dagens åpne internasjonale handel over internett, må vi slutte å diskriminere foretak som har adresse i Norge, sier Næss.

Flertall for justering
Som følge av den nye politiske situasjonen etter høstens stortingsvalg, har spørsmålet om å heve 200-kronersgrensen for tollfri import fått ny aktualitet. Mye tyder på at det nå er politisk flertall for å gjennomføre en justering til dagens prisnivå. Den nye regjeringen har signalisert at den vil vurdere en beløpsjustering. Før valget uttalte KRF og Venstre det samme. Som følge av den eksplosive økningen i netthandelen, er det heller et spørsmål om tiden har løpt fra denne type fritak, og at grensen derfor bør fjernes.

Ønsker konkurranse på like vilkår
Internett har bidratt til at mulighetene for å handle over landegrensene har økt ekstremt. Mot slutten av 2013 målte DNB en økning i netthandelen på 16 prosent. Omsetningen ble samme år anslått til å utgjøre 10 milliarder kroner. I enkelte tilfelle fremstår det enklere å handle elektronisk fra utlandet enn å foreta innkjøp i lokale butikkutsalg. Økte muligheter for avgiftsfri vareimport og økt netthandel er positivt for forbrukerne ved at det åpner for bredere vareutvalg, flere tilbydere og derved økt konkurranse. Imidlertid er det viktig at regelverket ikke diskriminerer norske næringsdrivende.

En økning av tollfritaket med 400 prosent, vil vesentlig forsterke dagens konkurranseulempe for norske næringsdrivende. Spørsmålet er derfor om den generelle samfunnsutviklingen med ekstrem økning i netthandel og mer handel over landegrenser, heller taler for at tiden er moden for å fjerne denne konkurransefordelen for netthandel fra utlandet. Handelsnæringen ønsker konkurranse, men den ønsker konkurranse på like vilkår. Ikke særnorske regler som bidrar til å favorisere utenlandske næringsdrivende på bekostning av innenlands omsetning.   

Betydning for handelsnæringen
Grensen for tollfri import innebærer en konkurranseulempe for innenlands omsetning som konkurrerer om å selge de samme varene til norske privatpersoner. Næringsdrivende som er registrert for innenlands omsetning, vil måtte ilegge merverdiavgift på all sin omsetning. Ettersom merverdiavgift på vareomsetning som hovedregel vil gjøre varene 25 prosent dyrere enn de utenlandske konkurrentenes varer, vil det ofte lønne seg å kjøpe fra utlandet. Dersom grensen for tollfritak justeres til dagens prisnivå som er blitt antydet til 1000 kroner, vil konkurranseulempen ved innenlands omsetning øke. Tollfritaket har i dag mest betydning ved kjøp av toalettartikler, DVD, spill, kontaktlinser mv. Dersom grensen prisjusteres til 1000 kroner, vil favoriseringen av utenlandske leverandører kunne få betydning for langt flere produkter og bidra til å åpne for et mye større marked for utenlandske forhandlere. Fra handelsnæringen hevdes det at tollfrigrensen og dagens lave beløp, har bidratt til tilpasninger ved at bestillinger oppdeles i ulike forsendelser og at oppgitt vareverdi ikke samsvarer med pakkenes reelle innhold. Dette, i sammenheng med en eksplosiv økning i netthandelen, diskriminerer norske næringsdrivende og vrir etterspørselen i favør av import. 

Kort om bakgrunn
Siden 1970-tallet har det eksistert et tollfritak for import av varer av mindre verdi. Ved innføringen var beløpsgrensen 20 kroner. Beløpsgrensen ble senere hevet til 50 kroner, før den i 2000 ble justert til dagens nivå på 200 kroner. Fritaket omtales som et "tollfritak", men ettersom de fleste handelsvarer er fritatt for toll, har fritaket størst praktisk betydning som fritak for merverdiavgift.

Kontakt oss

Maj Hines Grape

Advokat

Samfunnsøkonomi

maj.hines.grape@nho.no
Telefon
23088158