Statsstøtte

EØS-avtalen setter skranker for mulighetene norske myndigheter har til å gi støtte til næringsvirksomhet.

Publisert 11.09.13

EØS-avtalen artikkel 61 (1) forbyr som hovedregel offentlig støtte til næringslivet. Forbudet mot offentlig støtte er imidlertid ikke absolutt; det er et betydelig handlingsrom. EØS-avtalen artikkel 61 (2) og 61 (3) oppstiller en rekke unntak fra det generelle forbudet om offentlig støtte. Anvendelsen av unntaksbestemmelsene i artikkel 61 er presisert av Kommisjonen i deres ulike retningslinjer for offentlig støtte, eksempelvis regionalstøtte, støtte til forskning, utvikling og innovasjon med videre. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) vedtar tilsvarende retningslinjene for EFTA-landene sin del. Støttetiltak kan således anses som forenlig støtte under EØS-avtalen.

Som hovedregel må alle planer om å innføre offentlige støttetiltak forhåndsmeldes til ESA. Dette gjelder for nye støtteordninger, endringer i eksisterende støtteordninger og for enkelttildelinger av støtte som ikke skjer innenfor en eksisterende støtteordning.

Dersom det tildeles støtte i strid med dette regelverket er konsekvensen at den ulovlige støtten må betales tilbake av støttemottaker for hele støtteperioden, med renter og renters rente