Likere konkurransevilkår

NHO, Norsk Industri og NHO Service krever endringer i loven om interkommunale selskaper. Et nødvendig skritt på veien mot konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private bedrifter.

Illustrasjonsfoto: Stavanger kommune (Flickr)

Publisert 16.04.15

Næringsjus

Av Dag Ekelberg, direktør i NHO Service, Knut Sunde, direktør i Norsk Industri, Ingebjørg Harto, avdelingsdirektør i NHO

Allerede i 2004 tok EFTAs overvåkingsorgan opp med norske myndigheter at IKS-loven kunne være i strid med EØS-avtalens statsstøtteforbud. Nå er det på tide med en lovendring.

Kommunale selskaper ble opprinnelig etablert for å løse oppgaver på vegne av kommunen innenfor ulike områder. I dag har flere av disse selskapene også fått betydelig kommersiell aktivitet. Dette skaper utfordringer med hensyn til konkurransevridning, kryssubsidiering og, ikke minst, ulovlig statsstøtte.

Et regelverk som sikrer konkurranse på like vilkår er et bærende element

Unngå offentlig sløsing

For å unngå sløsing med offentlige midler og sikre tilstrekkelig innovasjon og velferdsproduksjon i samfunnet – kort sagt sikre en optimal bruk av samfunnets ressurser – er et regelverk som sikrer konkurranse på like vilkår et bærende element.

Allerede i 2004 stilte EFTAs overvåkingsorgan ESA spørsmål ved om loven om interkommunale selskaper (IKS-loven) var i strid med statsstøtteforbudet i EØS-avtalen. Årsaken er at konkurs og gjeldsforhandling i dag ikke kan åpnes i et interkommunalt selskap. Det samme gjelder for kommuner som sammen er ansvarlige for selskapets forpliktelser.

Som en konsekvens av dette, er det forbundet liten eller ingen risiko med å gi lån til et interkommunalt selskap. Ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsnotat, medfører dette at interkommunale selskaper kan få økonomiske fordeler i form av gunstigere lånebetingelser enn hva private bedrifter kan oppnå.

Spikeren på hodet

Fra vårt ståsted er det ingen tvil om at departementet har truffet spikeren på hodet: Det er snakk om betydelig bedre lånevilkår enn hva som er alternativet, både hva gjelder lånemargin og løpetid på lån. Dagens lovverk innebærer at interkommunale selskaper som driver forretningsvirksomhet gis et til dels stort økonomisk fortrinn framfor konkurrerende private bedrifter. Dette kan ikke fortsette.

Elleve år har gått siden norske myndigheter ble gjort oppmerksomme på at IKS-loven er i strid med EUs statsstøtteregler. I de samme elleve årene har vi vært vitne til framveksten av kommunale foretak som driver kommersiell virksomhet på helt andre vilkår enn private bedrifter.

Rolleblanding og samrøre

Dette gjelder for eksempel innen gjenvinningsbransjen og deler av servicesektoren, der rolleblanding og samrøre mellom monopoloppgaver og forretningsdrift har vært, og fremdeles er, betydelig.

NHO, Norsk Industri og NHO Service mener det er viktig at en endring i IKS-loven prioriteres i departementet, og at en overgangsperiode ikke gjøres lengre enn nødvendig. Dette er et helt nødvendig skritt på veien mot konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private bedrifter.

I Danmark, Sverige og Finland er for øvrig kommunenes adgang til å drive næringsvirksomhet langt mer begrenset enn i Norge. Det finnes heller ingen rene paralleller til den norske IKS-loven.

(Artikkelen ble først publisert på kommunal-rapport.no.)